Erstatningsadvokat
Hvis du er blitt påført en skade eller et varig men kan du være berettiget til erstatning. Når det gjelder personskader er det offentlige ordninger som kan forskuttere en mulig erstatning fra privatpersoner.
Du kan selvfølgelig også kreve erstatning ved kontraktsbrudd, for eksempel hvis boligen eller bilen du har kjøpt har en mangel det ikke er opplyst om.
Det kan være belastende å fremføre slik krav på egen hånd. Derfor er det advokater som har spesialisert seg på akkurat slike saker. De kalles gjerne erstatningsadvokater.
Men hva kan du egentlig kreve erstatning for, hvor mye kan du kreve og hvordan kan erstatningsadvokaten hjelpe deg?
Det skal vi se på her.
Hva kan du kreve erstatning for?
Det er en lang rekke situasjoner som kan gi grunnlag for erstatning. Et vilkår for de fleste typer erstatning er at det kan dokumenteres et økonomisk tap i forbindelse med saken: Det kan være tap av inntekt, utgifter til behandling eller noe annet.
Et unntak for at det må være et økonomisk tap er menerstatning. Dette skal være en kompensasjon for tapt livsutfoldelse forårsaket av skaden eller overgrepet.
Typiske saker om erstatning er:
- Voldsoffererstatning
- Erstatning etter voldtekt eller andre seksuelle overgrep
- Erstatning for PTSD
- Erstatning for tapt barndom
- Erstatning etter trafikkulykke
- Yrkesskadeerstatning
- Erstatning etter vold i nære relasjoner
- Menerstatning
Hvor mye kan du få i erstatning?
Som nevnt skal det vises til et økonomisk tap som skal kompenseres. Alle utgifter eller tap som på en eller annen måte kan relateres til skaden eller hendelsen skal være med.
Når det gjelder slike faktorer som tap av framtidig inntekt, kan det være vanskelig å gi et godt regnestykke. Det holder ikke å bare tenke på et tall. Et erstatningskrav skal begrunnes godt.
Når det gjelder erstatning for ikke-økonomisk tap, altså menerstatning, er det heller ingen fasit. Det er noen tabeller som kan gi litt veiledning, men for en stor del fastsettes den etter skjønn.
Hva kan en erstatningsadvokat hjelpe med?
Hvis du først setter i gang en prosess om å søke erstatning, er det viktig å få med alle poster det er mulig å få kompensasjon for, samt hvilke beløp det er mulig å kreve.
En erfaren advokat har innsikt i reglene og erfaring fra liknendne saker. Vedkommende kan raskt utmåle erstatningskrav som det kan være realistisk å få gjennomslag for.
I tillegg til å beregne det økonomiske tap er det juridiske vurderinger som skal gjøres angående ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.
Ansvarsgrunnlaget er den skadevoldende handlingen som ligger til grunn for kravet. Ansvarsgrunnlaget kan være både subjektivt, altså avhengig av skyld fra skadevolder, eller objektivt.
Kravet til årsakssammenheng er at det må påvises at det økonomiske tapet er en direkte konsekvens av den skadevoldende handlingen. Her kan det noen ganger hevdes at det kan være andre årsaker til for eksempel psykiske lidelser som har oppstått i etterkant.
Utover det rent juridiske kan erstatningsadvokaten dessuten avhjelpe deg personlig i det som kan bli en vanskelig prosess.
Hva koster en erstatningsadvokat?
Normalt vil du få en fri konsultasjon hvor du presenterer ditt tilfelle for advokaten, og får en tilbakemelding på hva du kan få hjelp til videre.
Prisen vil avhenge av det enkelte advokatfirmas satser og omfanget av arbeidet som legges ned.
Det er imidlertid flere forsikringsordninger som inkluderer rettshjelp. I noen saker er det også mulig å søke fri rettshjelp. Advokaten vil kunne hjelpe deg med å finne ut om du gjennom disse ordningene kan ha krav på å få dekket kostnadene ved å føre erstatningssaken.
Hvor finner jeg advokat erstatningsrett?
De fleste advokatfirmaer tar imot erstatningssaker.
Det kan imidlertid være en fordel å bruke en advokat som har spesialisert seg akkurat på erstatningssaker.
Disse profilerer seg gjerne også som erstatningsadvokater på sin nettside.
Et firma som har ført et stort volum av erstatningssaker med gjennomgående gode resultater er Advokat Teigland i Oslo. De tar også saker over hele landet i tillegg til hovedstaden.
Erstatning etter yrkesskade
Har du problemer med å jobbe etter en yrkesskade? Da kan du ha rett på yrkesskadeerstatning.
Slike tilfeller er mer vanlig enn man skulle tro. Faktisk meldes det om rundt 22 000 tilfeller med arbeidsrelaterte uhell årlig i henhold til statistikker fra SSB.
Hva som regnes som yrkesskade eller arbeidsskade kan noen ganger være litt diffust. Mange oppsøker derfor advokat for å hjelpe seg i prosessen.
Den gode nyheten er at mulighetene for yrkesskadeerstatning er godt dekket i Norge gjennom Nav og en obligatorisk yrkesskadeforsikring alle arbeidsgivere er forpliktet til å tegne.
Eksempler yrkesskade
Tilfeller som kan betegnes som yrkesskader er godt beskrevet i forskrifter.
Typiske saker er der man har kuttet av fingre eller andre legemsdeler under arbeidet. Det kan også være skader forårsaket av fall på arbeidsplassen.
Videre kan du bli utsatt for giftige kjemiske stoffer eller stråling mens du arbeider. Typiske sykdommer som regnes som yrkesskade på grunn av slike forhold er bronkitt, kreft og diverse allergier.
Nos som ikke faller inn under yrkesskade-begrepet er belastningsskader og psykiske sykdommer.
Hva du kan kreve i yrkesskadeerstatning
Det viktigste kravet er dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Det kan også dukke opp andre kostnader eller forhold som gir rett på en økonomisk dekning eller kompensasjon.
Erstatning for tapt inntekt
Dersom du har hatt redusert arbeidsinntekt på grunn av overgang til trygdeordninger som følge av yrkesskaden, kan du kreve differansen opp til lønnsinntekten din i den aktuelle perioden.
Tap av framtidige inntekter
Hvis du har tapt arbeidsevnen permanent, vil du ha et inntektstap som kumulerer seg fram til du faller for alderspensjonsgrensen.
Tap av framtidig inntekt kan være vanskelig å regne ut. Forsikringsselskapene bruker en standardisert beregningsmåte hvor de tar med alderen din på skadetidspunktet, hvilken uførhetsgrad som er fastslått og Folketrygdens grunnbeløp.
Tap av merutgifter
Utover tap av inntekt kan du også ha mange ekstra kostnader som følge av skaden eller sykdommen.
Det kan være pleie, medisiner og behandling hos lege, psykolog eller fysioterapeut. Det kan også være advokatutgifter i forbindelse med forsikringssaken.
Noen av disse kostnadene kan dekkes direkte av Nav. De øvrige må du søke medtatt i yrkesskadeerstatningen.
Husk at alle disse utgiftene skal dokumenteres. Det er derfor viktig å ta vare på alt av kvitteringer.
Tap av framtidige merutgifter
På samme måte som framtidig arbeidsinntekt kan du kreve erstatning for framtidige merutgifter.
Disse merutgiftene må sannsynliggjøres ut fra din nåværende situasjon, og kan beregnes helt fram til vanlig pensjonsalder.
Hjemmearbeidstap
Når du ikke kan gå på jobb, er det heller ikke gitt at du kan gjøre noe hjemme.
Det gjelder vanlig husarbeid, vedlikehold av bolig, hagearbeid, dekkskift og barnepass. Du kan derfor søke dekket kostnadene ved hjelp til disse gjøremålene.
Hjemmearbeidstap inkluderer ikke typiske fritidsaktiviteter som det å jobbe på hytta.
Menerstatning
Menerstatning er erstatning for en begrensning av livsutfoldelse som ikke kan måles i penger.
Er du ikke lenger i stand til å gå en vanlig søndagstur, lider du riktignok ikke noe økonomisk tap. Du kan likevel være berettiget til et økonomisk vederlag for den reduksjonen i livskvalitet dette innebærer.
Størrelsen på menerstatningen utmåles etter forskjellige faktorer som medisinsk invaliditet, alder og varighet.
Menerstatning gis som en engangsutbetaling.
Oppreisning
Det kan også fremmes et krav om oppreisning. Oppreisning er det vi noen ganger kaller tort og svie.
Det er ikke nødvendig å vise til et økonomisk tap for å kreve oppreisning. Derimot skal det være utvist en stor grad av skyld hos arbeidsgiver eller noen denne er ansvarlig for. Vi snakker om forsett eller grov uaktsomhet.
Utmålingen av en slik erstatning baserer seg i stor grad på skjønn. Her inngår en vurdering av konsekvensene for arbeidstaker og graden av skyld hos arbeidsgiver. Beløpene holder seg gjerne mellom 20 000 og 150 000 kroner.
Tap av forsørger
Endelig kan det gis erstatning til gjenlevende ektefelle, samboer eller barn til den som omkommer i forbindelse med en arbeidsulykke.
Bruk av advokat i forbindelse med yrkesskader
Som vi har sett er det bredt spekter av tilfeller forbundet med yrkesskader. Man skal være godt inne i de forskjellige medisinske tilstandene og kunne forstå utregningene fra forsikringsselskapet eller Nav.
Mange velger derfor å la seg bistå av advokat under prosessen. Nødvendige advokatutgifter kan dekkes av den samme yrkesskadeforsikringen.
I slike tilfeller kan det være gunstig å velge en advokat som har spesialisert seg på akkurat erstatningsrett.
Les også erstatning etter yrkessykdom.
Voldsoffererstatning etter oppdragervold
Fornærmede var blitt utsatt for familievold av sin far, og hadde også vært vitne til at far hadde mishandlet mor og lillebror. Hun ble påført både fysisk og psykisk skade etter dette. Hun ble tilkjent voldsofferstatning for forholdet. Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.
Erstatningsnemnda for voldsofre – vedtak – ENV-2014-1996
Rettsgrunnlag:
Voldsoffererstatningsloven
Søker skal ha blitt utsatt for vold i hjemmet av sin far, og vært vitne til vold fra far mot mor og lillebror. Som følge av dette skal søker ha fått fysisk og psykisk skade.
Det er søkt om oppreisning etter voldsoffererstatningsmyndighetenes skjønn.
Klagen gjelder vedtak av 14. mai 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått da KFV ikke fant det klart sannsynliggjort at søker hadde vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1.
Advokat X har på vegne av søker påklaget KFVs vedtak 20. mai 2014. Det fremholdes at det er klar sannsynlighetsovervekt for at søker har blitt utsatt for en handling som faller inn under voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd. Det vises til forklaringene i saken fra søkers venninne, venninnens mor, søkers bror
Vurdering:
For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at man har fått en personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, jf. voerstl. § 1, jf. § 3 fjerde ledd. Av bestemmelsens andre setning følger det at hvis et barn har opplevd vold mot en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisning utmålt etter § 6.
Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Etter nemndspraksis kreves det derfor som regel bevismomenter utover en troverdig forklaring fra søker.
Nemnda viser til bevisgjennomgangen slik den fremgår av KFVs vedtak, herunder anmeldelse fra barnevernet av 20. juli 2012 og protokoll fra dommeravhør av søker 14. september 2012. Søker forklarte at faren hadde slått både søker, brødrene hennes og moren deres. En gang da hun hadde nektet å gå tur med hunden, så hadde faren tatt tak i armen hennes, slengt henne i bakken, sparket og slått henne, samt kalt henne «jævelunge.» Hele ryggen til søker var blå etterpå. I tillegg hadde faren dratt henne ned trappen, slik at hun falt med bakhodet mot en dør. Søker hadde videre vært vitne til at faren slo moren en gang da de bodde i Karibien. Faren hadde også slått søker på hodet, og søker hadde sett at faren slo lillebroren hennes på hodet både i Norge i 2012 og i Nederland.
I journalnotat fra barneverntjenesten av 4. juni 2012 fortalte mor at hun aldri hadde sett far slå søker, men at søker hadde slått far og at hun startet konflikter, noe som provoserte far.
I journalnotat fra barnverntjenesten av 28. juni 2012 fortalte far at han hadde dratt opp søker av sofaen og gitt henne et spark bak en gang da hun ikke ville gå tur med hunden. Videre fortalte han at han en gang hadde gitt lillebroren til søker en ørefik da søker var tilstede.
I bekymringsmelding fra X ungdomsskole av 15. mai 2012 fremgår det at søker i mai 2009 ikke klarte å konsentrere seg under tentamen da faren hadde lagt hånd på den ene broren. Videre hadde faren brukt vold mot barna i flere år.
Ved vedtak av 22. mai 2012 fra barnevern- og ungdomstjenesten ble søker midlertidig plassert i beredskapshjem. Bakgrunnen var en konfliktfylt omsorgssituasjon.
Det er ikke fremlagt medisinsk dokumentasjon i saken.
I dommeravhør av søkers lillebror av 14. september 2012 fremgår det at søkers far hadde slått lillebroren i hodet, men han hadde ikke sett at faren slo noen andre i familien eller at noen slo faren. Videre fortalte han at søker ikke lenger bodde hjemme fordi hun ikke ville ha mer vondt fra storebroren eller faren.
I avhør av far av 18. oktober 2012 fremgår det at søker hadde fått et spark i rumpa og en ørefik en gang da hun kalte farmoren for hore. En annen gang da søker hadde avslått å gå tur med hunden, så hadde han dratt henne ned fra sofaen, gjennom stuen, samt sparket henne i rumpa. Han hadde ikke slått henne. Videre kunne han ikke huske å ha dratt henne i gangen eller ned trappen. Når det gjaldt søkers lillebror så hadde han truffet han med armen da han slo bak seg etter å ha kjent et slag i ryggen.
I avhør av søkers mor av 14. november 2012 forklarte hun at søkers far aldri hadde slått søker. En gang hadde søker nektet å lufte hunden. Faren hadde da dratt henne opp fra gulvet og gitt henne et spark i rumpa slik at hun skulle komme seg ut. Sparket var ikke hardt. Søkers mor hadde ikke sett at søkers far hadde slått noen av barna. Videre hadde hun og søkers far kun kranglet «fysisk» en gang, og da var søker ikke til stede.
I dommeravhør av søkers venninne av 14. juni 2013 forklarte hun at søker hadde fortalt henne at hun hadde blitt utsatt for vold av sin far.
Om vold fra far
Nemnda finner det klart sannsynliggjort at søker ved en anledning fikk et spark i rumpa og en ørefik av sin far, samt at hun ved en annen anledning ble dratt opp av sofaen, gjennom stuen i barndomshjemmet av sin far og sparket i rumpa. Det vises til forklaringene i saken fra søkers far og mor.
Nemnda finner at forholdene kan subsumeres under straffeloven § 228 første ledd sett i sammenheng med barneloven § 30. Det vises forøvrig til Rt-2014-702 hvor det fremgår at det i dag gjelder et generelt og ubetinget forbud mot å anvende vold i oppdragelsesøyemed. Nemnda finner at disse forholdene omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1 jf. § 3 fjerde ledd.
Det er ikke fremlagt medisinsk dokumentasjon i saken, men søker anfører at hun som følge av farens voldsutøvelse har fått varige ryggsmerter og psykisk skade.
Nemnda finner at det kan presumeres at søker som følge av den vold hun ble utsatt for av far vil kunne få psykiske skader. Vilkårene etter voldsoffererstatningsloven § 1 jf. § 3 fjerde ledd er dermed oppfylt.
Om vitne til vold fra far mot mor og lillebror
Nemnda finner det ikke klart sannsynliggjort at søker har opplevd vold mot mor fra far, og at dette var egnet til å skade hennes trygghet og tillit, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 annet punktum, jf. § 3 fjerde ledd. Det vises til at det foreligger motstridende forklaringer i saken i forhold til om søkers mor har blitt utsatt for vold av søkers far.
Nemnda finner det derimot klart sannsynliggjort at søker så at faren ga søkers lillebror en ørefik i 2012. Det vises til forklaringene i saken fra søker, søkers far og søkers lillebror. Nemnda finner derimot ikke at volden etter sin art var egnet til å skade søkers trygghet og tillit, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 annen setning, jf. § 3 fjerde ledd. Det vises til at søker var nesten 15 år da hendelsen skjedde, samt handlingens karakter.
Oppreisning
Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved fastsettelsen av oppreisningen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.
Nemnda anser at oppreisningen passende kan settes til kr 20 000. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at den vold søker ble utsatt for kan subsumeres under straffeloven § 228 første ledd, samt at det må kunne presumeres at søker som følge av dette vil kunne få psykisk skade. Det er videre sett hen til nemndspraksis i liknende saker.
Klagen har etter dette delvis ført frem.
Les mer om oppreisningserstatning på nettsidene til Advokatfirmaet Teigstad AS.
Voldsoffererstatning til barn som var vitne til vold fra far mot mor
Fornærmede fikk voldsoffererstatning etter å ha vært vitne til at far utøvde vold mot sin mor. Fornærmede ble tilkjent voldsoffererstatning i form av oppreisning.
Her kan du lese mer om voldsoffererstatning – på nettsiden til advokatfirmaet Teigstad AS.
Erstatningsnemnda for voldsofre – vedtak – ENV-2013-3470
Rettsgrunnlag:
Voldsoffererstatningsloven § 2 med senere endringer.
Søker skal flere ganger ha vært vitne til at mor ble utsatt for vold av far i hjemmet, samt skal selv ha blitt utsatt for vold fra far. Som følge av dette skal søker ha fått psykisk skade.
Det er søkt om oppreisning med et uspesifisert beløp.
Klagen gjelder vedtak av 12. juni 2013 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble innvilget kr 15 000 i oppreisning for å ha vært vitne til at mor ble utsatt for vold av far 26. september 2007 og at dette var egnet til å skade hans trygghet og tillit, jf. voldsoffererstatningsloven (voerstl.) § 1 første ledd annen setning.
KFV fant det ikke klart sannsynliggjort at søker hadde opplevd vold mot mor i desember 2006 eller at søker selv hadde vært utsatt for vold fra far
Søkers mor har på vegne av søker påklaget KFVs vedtak 1. juli 2013. I utfyllende redegjørelse av 30. oktober 2013 fremgår det at klagen gjelder både grunnlaget for utmålingen og selve oppreisningsbeløpet.
Vurdering av saken:
For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at man har fått en personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, jf. voerstl. § 1, jf. § 3 fjerde ledd. Av bestemmelsens andre setning følger det at hvis et barn har opplevd vold mot en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisning utmålt etter § 6.
Nemnda bemerker at det er tilstrekkelig at barnet har «opplevd vold». Barnet behøver ikke å ha vært direkte vitne til den straffbare handlingen, se Ot.prp.nr.10 (2007–2008) s. 16 og Henning Brath (2011) s. 57-62.
Nemnda legger til grunn at søkers mor ble slått i hodet med påfølgende kutt 26. september 2007, samt at søkers mor ble slått i ansiktet ved tinningen i desember 2006 med følge av hjernerystelse. Det vises til avhør av skadevolder av 26. september 2007 der han erkjenner straffeskyld for disse forholdene. Det legges til grunn at søkers mor har vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsordningen, jf. voerstl. § 1.
Nemnda finner det ikke klart sannsynliggjort at søkers mor skal ha blitt utsatt for vold ved flere anledninger, jf. sak til søkers mor ENV-2013-3472.
Spørsmålet for nemnda er om det er klart sannsynliggjort at søker selv har vært utsatt for vold fra far, samt om det er klart sannsynliggjort at søker har opplevd vold mot mor i desember 2006 og 26. september 2007 og om dette var egnet til å skade søkers trygghet og tillit.
Ad om søker har opplevd vold mot mor
Søkers far forklarte i avhør 26. september 2007 at han ringte på hjemme hos eks-samboeren kl. 23.15 kvelden før. Søker åpnet opp verandadøren og slapp han inn. Søkers far ventet deretter på at søkers mor skulle komme hjem, noe hun gjorde rundt kl. 02. Han og søkers mor hadde da begynt å krangle, og han hadde deretter slått søkers mor to ganger i hodet. Søkers far forklarte at søker sov på rommet sitt da dette skjedde.
Søkers mor forklarte seg samsvarende i avhør 26. september 2007, men uttrykte at voldsutøvelsen hadde vært kraftigere og at eks-samboeren hadde vært rasende. Søkers mor forklarte også at barna aldri tidligere hadde vært vitne til noe lignende. Søker hadde kommet ut til mor da politiet og ambulansefolkene var der, og hadde blitt tatt hånd om av sin eldste søster som hadde fortalt ham at mor og far hadde kranglet, og at mor hadde ramlet og slått seg i et skap.
En av politimennene som kom til hjemmet like etter voldshendelsen, forklarte i rapport av 26. september 2007 at han hadde sett at det hadde rent blod fra hodet til søkers mor og ned i ansiktet hennes. Søkers mor hadde hatt et ca. tre cm langt kutt i hodet. Søkers mor hadde deretter blitt hentet i ambulanse. Søker og søsknene hans hadde så blitt tatt hånd om av politiet til barnevernsvakten kom og passet på dem.
Søkers mor forklarte i vedlegg til søknad om voldsoffererstatning at søker og lillebroren har rom rett innenfor der voldshendelsen 26. september 2007 fant sted. Søker hadde sovet nesten hele dagen etter voldshendelsen. I tiden etterpå hadde søker slitt med angst.
Det fremgår av henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrien fra X barneverntjeneste av 28. oktober 2008 at søker den senere tiden hadde bekymret seg over at mor hadde blødd fra hodet. Han hadde mange spørsmål fra voldshendelsen i september 2007, og hadde blitt mer utprøvende og utagerende. Videre hadde han konsentrasjonsproblemer, uro i kroppen, samt fikk utslett eller ble hvit i ansiktet ved stress eller slitenhet.
Etter nemndas syn er det klart sannsynliggjort at søker har opplevd vold mot mor 26. september 2007, og at denne volden har vært egnet til å skade hans trygghet og tillit. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på forklaringene i saken, den skadevoldende handlings utpregede karakter av vold, samt henvisning av 28. oktober 2008 til Barne- og ungdomspsykiatrien.
Nemnda finner det ikke sannsynliggjort at søker opplevde vold mot mor i desember 2006. Det vises til bekymringsmeldinger av 21. juni 2007 og 29. juni 2007 fra X til barneverntjenesten i bydel X hvor det fremgår at søkers mor og far har fortalt at det var en av søkers søsken som var tilstede da voldshendelsen skjedde i desember 2006, og ikke søker.
Ad om søker har selv har vært utsatt for vold fra far
Det fremgår av bekymringsmelding fra X til vold av 29. juni 2007 til Barneverntjenesten i Bydel X at søkers far hadde fortalt at han hadde ristet søker og dratt han i armen. Han skal ha blitt spesielt sint av at barna ikke hørte på de voksne. Søkers far hadde videre i møter med barnevernstjenesten høsten 2008 forklart at han hadde klapset til barna tidligere. Videre hadde søkers far slått enten søker eller søkers bror med fjernkontrollen til TV-en.
Det følger av barneloven (bl.) § 30 tredje ledd første punktum at «[b]arnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare». Bestemmelsen fikk denne ordlyden ved lov 9. april 2010 nr. 13. Det fremgår av forarbeidende at en viss maktanvendelse i avvergelses- eller oppdragelsesøyemed fortsatt vil være tillatt, men «lettere klaps» er ikke tillatt.
Før bestemmelsen ble endret fremgikk det av forarbeidene at det bare var adgang til holding eller hindring av barnet for å unngå at det voldte skade på seg selv eller andre eller på ting. Lette klaps over hånden eller mot buksebaken som en spontan reaksjon ble også godtatt, mens ørefiker og annen mer markert avstraffelse var forbudt.
Nemnda finner det ikke klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som faller inn under voerstl. § 1. Det vises til at bl. § 30 tredje ledd første punktum først ble endret ved lov 9. april 2010 nr. 13, og at det før det tidspunktet var tillatt med lette klaps som en spontan reaksjon. Nemnda finner det videre ikke klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for annen markert avstraffelse.
Oppreisning
Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voerstl. § 6.
Ved fastsettelsen av oppreisningen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.
Nemnda finner, i likhet med KFV, at oppreisningen passende kan settes til kr 15 000. Det vises til handlingens karakter, og de konsekvenser handlingen fikk for søker, herunder at det ikke er fremlagt medisinsk dokumentasjon på at søker fikk alvorlige psykiske skader som følge av hendelsen.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
Vedtak:
Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.
Advokat Eirik Teigstad
Advokat Eirik Teigstad
Advokat Eirik Teigstad arbeider som bistandsadvokat for voldsutsatte over hele landet, med hovedvekt på Oslo og det sentrale Østlandet. Han er advokat og daglig leder i Advokatfirmaet Teigstad AS, som er et advokatfirma som spesialiserer seg på å bistå voldsutsatte og følgelig har fokus på rettsområdene personskadeerstatning og strafferett.
Teigstad bistår for det meste klienter som er utsatt for seksuelle overgrep, familievold, ran eller grov vold.
Han samarbeider med Landsforeningen for voldsofre.
- Advokatfirma: Advokatfirmaet Teigstad AS
- Adresse: Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo
- Mobil: 932 83 220
- E-Post: teigstad@advokat-teigstad.no
- Nettside: www.advokat-teigstad.no
Advokat Marit Eggen
Advokat Marit Eggen
Advokat Marit Eggen tilbyr advokatbistand på Lillehammer og har mange års erfaring som bistandsadvokat og med saker om voldsoffererstatning. Oppnevnt som fast bistandsadvokat for Sør-Gudbrandsdal tingrett og Nord-Gudbrandsdal tingrett.
- Advokatfirma: Eggen & CO
- Adresse: Storgata 50, 2609 Lillehammer, postboks 281, 2602 Lillehammer
- Telefon: 61270420
- Faks: 61270421
- E-Post: marit.eggen@eggenco.no
- Nettside: www.eggenco.no
Advokat Hilde Cecilie Meyer
Advokat Hilde Cecilie Meyer
Hilde Cecilie Meyer tilbyr advokathjelp i Bergen, og har lang erfaring som bistandsadvokat, og gjør sitt ytterste for å ivareta fornærmedes interesser. Gjennom sin erfaring har hun fått god kjennskap til den vanskelige situasjonen mange ofre kan være i og hva som er nødvendig bistand i den enkelte sak. Hun påtar seg oppdrag etter direkte henvendelse fra fornærmede, og i en rekke saker også etter henvendelser fra retten og politiet.
- Advokatfirma: RettAdvokat ANS
- Adresse: Vaskerelven 35, 5014 Bergen
- Mobil: 95781400
- Telefon: 55321300
- Faks: 55321301
- E-Post: hcm@rettadvokat.no
- Nettside: www.rettadvokat.no
Advokat Brit Kjelleberg
Advokat Brit Kjelleberg
Fast oppnevnt bistandsadvokat ved Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.
Har mange års erfaring med hovedvekt på strafferett, både som bistandsadvokat og forsvarer, og kjenner således saksgangen i denne type saker svært godt fra flere sider.
I tillegg til ovennevnte arbeider jeg hovedsakelig med barnefordeling- og barnevernsaker, men vårt firma vil kunne bistå våre klienter med de fleste saker.
Ta kontakt for en uforpliktende vurdering av din sak.
- Advokatfirma: Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma AS
- Adresse: Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo
- Mobil: 95949493
- Telefon: 21095995
- Faks: 21095996
- E-Post: bk@avco.no
- Nettside: www.avco.no
Advokat Håkon Brækhus
Advokat Håkon Brækhus
Mange års erfaring som aktør i rettsvesenet. Har tidligere jobbet i politiet og i domstolene og har omfattende erfaring med straffesaker, herunder som bistandsadvokat. Håkon Brækhus er fast medlem i Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokater.
- Advokatfirma: Advokatfirmaet Brækhus
- Adresse: Arbins gate 7, 0253 Oslo
- Mobil: 48 30 50 02
- Telefon: 22 44 09 10
- Faks: 22 44 09 00
- E-Post: hbr@advokatbraekhus.no
- Nettside: www.advokatbraekhus.no
Advokat Arild Almklov
Advokat Arild Almklov
Strafferett
Arbeider som advokat i Tønsberg. Et av mine spesialområder er bistand i straffesaker. Jeg har lang erfaring i å bistå i straffesaker både på etterforskningsstadiet og i forbindelse med rettssaker.
En har krav på offentlig betalt forsvarer i de aller fleste straffesaker. Unntakene er saker som gjelder forelegg som du ikke vil vedta, saker som kun gjelder kjøring i påvirket tilstand eller hastighetsovertredelser, eller i tilståelsessaker der det ikke er spørsmål om fengsel i mer enn 6 måneder. Uansett har du krav på offentlig betalt forsvarer i saker det foreligger ”særlige grunner”. Dette kan være at du er svært ung, har språkproblemer, psykiske problemer eller at saken er svært komplisert.
En forsvarer skal være den siktedes eller tiltaltes talerør og rådgiver. Forsvareren skal være tilgjengelig og sørge for at du som siktet eller tiltalt hele tiden blir ivaretatt og oppdatert på utviklingen i saken. Spesielt er dette viktig i saker der du er varetektsfengslet. Jeg tar denne oppgaven svært alvorlig og vil garantere deg god oppfølgning!
Erstatningsrett
Et annet spesialområde er erstatningsrett. Jeg har arbeidet innenfor området i flere år både som konsulent i et forsikringsselskap, rådgiver for Erstatningsnemnda for voldsofre og til slutt som advokat.
Min kjernekompetanse ligger i å forstå hvilken situasjon du befinner deg i etter å ha blitt utsatt for en skade. Hovedmålsetningen i enhver erstatningssak er at du som skadelidt skal komme ut av det uten et økonomisk tap.
Dersom du er blitt utsatt for en trafikkulykke, arbeidsulykke eller er kommet til skade på annen måte, ta kontakt for en uforpliktende vurdering av din sak. Du vil i de aller fleste tilfeller ha krav på advokatbistand som enten helt eller delvis dekkes av rettshjelpsordningen eller forsikring.
Oppgaven til en advokat i erstatningssaker er å finne løsninger og kjenne til dine rettigheter som skadelidt. Dette er en oppgave jeg har god erfaring med og jeg vil garantere deg god bistand.
- Advokatfirma: Advokatfelleskapet Thomassen
- Adresse: Møllegata 8, 3111 Tønsberg
- Mobil: 97717634
- Telefon: 33367355
- Faks: 33806428
- E-Post: Almklov@me.com
- Nettside: Rettshjelpsadvokaten.no