1 Administrative og økonomiske konsekvenser
Forslagene i kapittel IV
Bestemmelsen om at fornærmede automatisk skal gis informasjon om at tiltale er tatt ut, og om at fornærmede kan gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen, jf forslaget til strpl § 264 a nytt første ledd, vil innebære et visst merarbeid for påtalemyndigheten, og utgifter til papir og porto. For å spare utgifter og arbeid er det imidlertid i loven gjort unntak for en del vanlige vinningsforbrytelser. Informasjon som nevnt vil kunne gis i standardisert form. De adminstrative og økonomiske konsekvenser er derfor neppe omfattende.
Forslagene til endring av strpl §§ 427 og 229 vil bare ha marginale administrative og økonomiske konsekvenser.
Forslagene i kapittel V
Forslagene om strpl § 264 a nytt annet ledd og endring av strpl § 28 innebærer at fornærmede vil ha større rett til innsyn i sakens dokumenter enn etter gjeldende rett. Dette vil kunne medføre noe ekstra arbeid, men ventes ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Forslagene i kapittel VI
Verken innføring av adgang til å beslutte at tiltalte skal forlate salen under fornærmedes forklaring, jf strpl § 284 første ledd nytt siste punktum, eller fastsettelse av at retten kan beslutte lukkede dører og/eller referatforbud av hensyn til fornærmedes ettermæle, jf domstolloven §§ 126 første ledd og 131 femte ledd, har økonomiske eller administrative konsekvenser.
Forslagene i kapittel VII
Forslaget om at dommeren som hovedregel skal tilkalle en særlig skikket person til foreta eller til å bistå dommeren ved avhør av barn i sedelighetssaker, jf §strpl 239 første ledd annet punktum, må antas å føre til at man i økt grad tilkaller personer utenfor strafferettspleien til å bistå ved slike avhør. Adgangen til å bruke reglene om dommeravhør når et vitne (offeret) i en sedelighetssak har en psykisk utviklingshemming eller en tilsvarende funksjonssvikt, jf strpl § 239 første ledd første punktum, antas å føre til noe flere dommeravhør. Den økonomiske konsekvensen av disse forslagene antas å utgjør ca kr 420.000 årlig.
Forslaget om at forsvareren på visse vilkår kan gis anledning til å overvære avhøret, jf strpl § 239 første ledd siste punktum, antas å føre til at forsvareren vil overvære flere avhør enn tilfellet er i dag. Dette antas å medføre en årlig økning av utgiftene til forsvarer på ca kr 895.000.
Forslagene i kapittel VIII
Forslag om å utvide adgangen til å pålegge gjerningsmannen å betale erstatning (oppreisning) til offeret for ikke-økonomisk skade, jf skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b jf § 3-3, vil kunne føre til økte utgifter for skadevoldere, men bare til marginale utgifter for det offentlige. Forslaget om å likestille en avdøds samboer med en avdøds ektefelle når det gjelder rett til oppreisning ved noens død, jf skl § 3-5 siste ledd, kan ikke sees å få økonomiske konsekvenser for det offentlige. Det samme gjelder presiseringen i og utvidelsen av straffelovens regel om at retten skal sette betaling av erstatning som vilkår for å idømme betinget straff, jf strl § 53 nr 4. De adminstrative konsekvensene av disse forslagene vil være en viss økning av påtalemyndighetens og domstolenes arbeidsbyrde på grunn av en mulig økning av borgerlige rettskrav i straffesaker.
Forslaget i kapittel IX
Den foreslåtte utvidelsen av bistandsadvokatordningen antas å øke utgiftene med ca kr 8.355.400. Det er ved beregningen tatt i betraktning at en del saker vil bli behandlet i to instanser, også når det gjelder skyldspørsmålet.
Forslagene i kapittel X
Forslagene om utvidet adgang til å ilegge besøksforbud, jf stri § 33 og strpl ny § 222 a, har ikke økonomiske konsekvenser, men kan føre til noe ekstra arbeid for påtalemyndigheten og domstolene.
Oppsummering
Totalt antas det på denne bakgrunn at forslagene vil føre til en utgiftsøkning på ca kr 9,7 millioner. Forslagene vil ikke ha administrative konskevenser av betydning.