2.1 Gjeldende rett

Det følger av straffeprosessloven § 234, jf også påtaleinstruksen § 8-9 annet ledd, at avhør under etterforskningen av vitner under 14 år i sedelighetssaker fortrinnsvis bør begjæres foretatt etter reglene i strpl § 239. Gjentatt avhør skal så vidt mulig unngås.

Straffeprosessloven § 239 første ledd fastsetter at avhør av vitner under 14 år i sedelighetssaker skal foretas av dommeren utenfor rettsmøte, når dommeren finner det ønskelig av hensyn til barnet eller av andre grunner. Den fastsetter videre at dommeren i så fall kan tilkalle en særlig skikket person til å bistå ved avhøret.

I § 3 første ledd i forskrift om framgangsmåten ved dommeravhør utenfor rettsmøte, fastsatt ved kgl res 11 november 1985 med hjemmel i strpl § 239 tredje ledd, heter det at dommeren bør tilkalle en særlig skikket person til å bistå under avhøret dersom barnets forklaring vil kunne være av avgjørende betydning for sakens avgjørelse og bistand synes ønskelig ut fra hensynet til barnets alder og utvikling, arten av det straffbare forholdet og forholdene ellers i saken. I § 3 annet ledd er det presisert at dommeren kan overlate selve avhøret av barnet til den som er tilkalt for å bistå ved avhøret. Dommeren skal likevel påse at avhøret skjer på en forsvarlig måte, jf strpl § 136.

Verken i loven eller i forskriften er det angitt hvem som kan tilkalles som « særlig skikket person ». I forarbeidene til strpl § 239, se Innstilling om rettergangsmåten i straffesaker (1969) side 275, fremgår det at bestemmelsen har sitt forbilde i en svensk bestemmelse hvor det tales om bistand av « nogon som åger särskild sakkunskap i barn- og förhörspsykologi ». Straffeprosesslovkomiteen ville imidlertid ikke kreve at vedkommende skulle være særlig skolert i barnepsykologi, fordi bestemmelsen i så fall ville få liten praktisk betydning, selv om dette kunne komme til å stille seg annerledes i framtiden. « Formentlig vil det være praktisk å søke bistand hos barne-vernskuratorer og personer i liknende stillinger. Undertiden vil det kunne være en fordel å bruke en person som på forhånd kjenner barnet, men det vil også kunne ha sine betenkelige sider, idet vedkommende da vil kunne være forutinntatt. Det bør ikke være noe til hinder for å tilkalle en person ansatt i politiet, f.eks en kvinnelig politibetjent. Nettopp i politiet vil man kunne finne personer med erfaring i avhør av barn. » Om medhjelperens oppgaver skrev Straffeprosesslovkomiteen (side 275): « Den person som tilkalles bør kunne yte bistand også ved å foreta selve avhøret, men dommeren må foreta protokollasjonen og ha det fulle ansvar for avhøret. Således må dommeren påse at det ikke brukes utilbørlige avhørsmetoder, f.eks. suggestive spørsmål. »