2.3 Høringsinstansenes syn
Forslaget får uttrykkelig støtte av Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Statsadvokatene i Nordland, Asker og Bærum politikammer, Oslo politikammer, Haugesund politikammer, Romerike politikammer, Norsk Psykologforening, Likestillingsombudet, Støttesenter mot Incest i Oslo, Redd Barna, og Krisesenter og Nødtelefon for Kvinner i Bergen. Riksadvokaten, Eidsivating statsadvokatembeter, Statsadvokatene i Hordaland, Den Norske Advokatforening og Forsvarergruppen av 1977 går mot forslaget.
Til støtte for forslaget anfører Oslo politikammer at dette åpenbart vil innebære en betydelig lettelse for fornærmede. Særlig gjelder dette i sedelighets- og kvinnemishandlingssaker, hvor det kan være en stor belastning å fastholde sine beskyldninger mot ens ektefelle eller samboer i hans nærvær.
Talsmannen for Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane uttrykker at han ved en rekke saker i senere år har kunnet konstatere fornærmedes frykt og redsel for å møte tiltalte i rettsaken. Det kan også være en belastning å vite at tilhørere som har tilknytning til tiltalte, er til stede i salen under forklaringen. Han mener det er et klart behov for den foreslåtte endringen, og at hensynet til tiltalte, og ikke minst eventuelle tilhørere, klart bør vike for hensynet til fornærmede.
Talsmannen for Statsadvokatene i Nordland antar at også dagens regel blir praktisert slik som den som nå foreslås, og at det derfor ikke blir endring i realiteten. Regelen er viktig å ha tilgjengelig, men de fornærmede bør sterkt oppfordres til å la seg avhøre under hovedforhandlingen mens tiltalte er til stede. En slik konfrontasjon blir på mange måter et ledd i oppreisningen av fornærmede. I et videre kriminalpolitisk perspektiv må det også legges til grunn at tiltalte har svært godt av å høre fornærmede.
Argumentene som fremsettes av Riksadvokaten og de statsadvokatembeter som går mot forslaget, er følgende:
Det bør foreligge tungtveiende grunner dersom man skal fravike prinsippet om at tiltalte har rett til å være til stede når vitner forklarer seg. Det er ikke nok at fornærmede opplever det som en belastning å forklare seg når tiltalte er til stede. Det virker dessuten uheldig når tiltalte blir vist ut av retten under fornærmedes forklaring. Inntrykket til både Riksadvokaten og Statsadvokatene i Eidsivating og i Hordaland er at bevisverdien av forklaringen svekkes. Det kan forøvrig ha positive virkninger for fornærmede selv at forklaringen gis i nærvær av tiltalte.
Riksadvokaten føyer til at det er viktig at påtalemyndighetens erfaring med bruk av strpl §§ 245 og 284 formidles til fornærmede. Det vil sannsynligvis være både lettere å forstå og mobilisere styrke til å forklare seg i nærvær av tiltalte hvis fornærmede har kunnskap om at den belastning hun eller han utsettes for, øker sjansen for at tiltalte blir domfelt. Dette bør derfor tas med i informasjonsmateriell til fornærmede.
Statsadvokatene i Hordaland peker på at de har gode erfaringer med å flytte siktede/tiltalte til en mindre synbar/nøytral plass i rettsalen og å la en person som fornærmede har tillit til, være til stede under avhøret, eventuelt i tillegg til bistandsadvokat.
Den Norske Advokatforening og Forsvarergruppen av 1977 går sterkt mot Offerutvalgets forslag. Advokatforeningen peker på at det som regel viser seg at fornærmede klarer å forklare seg til tross for motforestillinger innledningsvis om at tiltalte er til stede. Det kan virke sterkt krenkende for en tiltalt at en forklaring som kan være fullstendig avgjørende for hvorvidt det blir domfellelse eller ikke, bare skal refereres for tiltalte. Et referat i ettertid er erfaringsmessig lite tilfredsstillende. Dagens regel bør være tilstrekkelig for å ivareta fornærmede interesser på dette området. Forsvarergruppen av 1977 argumenterer langs de samme linjer.
Nord-Troms herredsrett mener at dersom forslaget skal følges opp, krever hensynet til rettssikkerheten at forklaringen blir tatt opp på lydbånd.