2.4 Departementets vurdering
Det er svært viktig at avhør av barn i sedelighetssaker foretas av personer som både kan kommunisere godt med barn, og som er fortrolig med rettsvesenets krav til avhøret.
En undersøkelse foretatt av Justisdepartementet høsten 1993 viser at det i dag tilkalles en person til å foreta eller bistå ved avhøret i ca % av alle dommeravhør utenfor Oslo. (I Oslo er frekvensen trolig høyere, men det mangler tall for dette.)
Etter departementets syn bør lovens hovedregel være at dommeren skal tilkalle en særlig skikket person til å foreta avhøret under dommerens kontroll, eller på annen måte bistå dommeren. Lovendringen vil innebære at dommeren får en plikt til å vurdere om det bør tilkalles en særlig skikket person. Der dommeren selv har opplæring i og erfaring med avhør av barn, kan det etter forholdene være forsvarlig å unnlate å tilkalle en annen til å bistå ved avhøret. Avhør uten bistandsperson kan også unntaksvis tenkes der avhøret av hensyn til etterforskningen ikke kan utsettes.
I lovforslaget fastsettes det ikke hva som skal til for at en person skal anses som « særlig skikket » til å bistå ved eller foreta barneavhøret.
Ved ca halvparten av de avhørene hvor det i dag tilkalles en person til å bistå dommeren, er dette en ansatt i politiet, oftest en kvinnelig polititjenestemann. Den andre halvparten domineres av psykologer, men også sosionomer, helsesøstre, førskolelærere og pedagoger er brukt.
Departementet antar at ingen yrkesgrupper bare i kraft av sin grunnutdannelse vil være særlig skikket til å foreta dommeravhør – til det kreves kompetanse på tvers av fagdisipliner. Vedkommende bør ha særlig kjennskap til barns tale- og væremåte, og også være fortrolig med rettsvesenets krav til avhøret. I tillegg bør vedkommende ha evne til å skape den tillit og kontakt som er nødvendig for å få avhørspersonen i tale.
Hvilke personer som er best skikket, vil derfor avhenge ikke bare av grunnutdanning, men også av etterutdanning, erfaring og personlige egenskaper. Det må vurderes konkret, ut fra hvilken kompetanse som finnes på det enkelte sted og behovet i den enkelte sak, om det skal tilkalles en barnepsykolog eller eventuelt en annen person fra sosial- eller helsevesenet, eller om bistand bør søkes i politiet. Som påpekt av Offerutvalget vil det ved avhør av små barn ofte være hensiktsmessig å søke bistand hos en barnepsykolog e l.
Etter lovforslaget vil det være opp til dommeren å vurdere om bistandspersonen skal foreta avhøret, eller om vedkommende på annen måte skal bistå dommeren. Offerutvalget mener bistandspersonen som hovedregel bør foreta selve avhøret ( NOU 1992:16 side 49).
Departementet vil peke på at dommeren selv etter omstendighetene kan være godt skikket til å foreta avhøret. I slike tilfeller vil det være naturlig at dommeren foretar avhøret, og at den tilkalte bistandspersonen følger avhøret og eventuelt assisterer dommeren når det er nødvendig. Ofte vil det imidlertid være hensiktsmessig at avhøret foretas av den tilkalte særlig skikkete personen. Dette gjelder spesielt ved avhør av små barn.
Som nevnt under punkt 1, skal forskrift 11 november 1985 om fremgangmåten ved dommeravhør av barn utenfor rettsmøte, gjennomgås med sikte på en omfattende revisjon. I den forbindelse vil det blant annet bli vurdert om det bør gis utfyllende bestemmelser om hvem som bør foreta avhøret.