2.4 Departementets vurdering

Departementet kan ikke se at faren for falske anmeldelser gjør at man bør la være å utvide adgangen for retten til å tilkjenne oppreisning som foreslått av Offerutvalget, og kan heller ikke se at andre tungtveiende argumenter taler mot en slik utvidelse. Det understrekes i den forbindele at domstolene uansett vil måtte foreta en rimelighetsvurdering ved avgjørelsen av om oppreisning skal tilkjennes, og eventuelt med hvilket beløp.

Departementet er enig med Likestillingsombudet i at bestemmelsene i straffelovens sedelighetskapittel §§ 197-199 og 207-209 bør tas med i oppregningen i § 3-3 i forbindelse med en reform som utvider bestemmelsen. Etter omstendighetene må slike sedelighetsforbrytelser antas å kunne påføre offeret minst like stor skade av ikke-økonomisk art som f.eks legemsfornærmelser, innbrudd og krenkelser av privatlivets fred. Departementet er mer tvilende til forslaget om å inkludere i oppregningen også § 208 og § 212 annet ledd første punktum. De alvorligste tilfellene av utuktig handling ble ved lovendringen 22 mai 1992 nr 49 tatt inn i oppregningen i § 3-3. Det kan antakelig være hensiktsmessig å se an erfaringene med lovendringen i 1992 før bestemmelsen utvides ytterligere på dette punkt.

Det vises forøvrig til de spesielle merknader til bestemmelsen i kapittel XIII punkt 3.