2.4 Høringsinstansenes syn
De fleste høringsinstansene er positive til, eller har ingen innvendinger mot, at ordningen med bistandsadvokat utvides. Dette gjelder Barne- og familiedepartementet, Likestillingsombudet, fylkesmannen i Vest-Agder, fylkesmannen i Hordaland, Riksadvokaten, Hordaland Statsadvokatembeter, Oslo politikammer, Asker og Bærum politikammer, Haugesund politikammer, Romerike politikammer, Eidsivating lagmannsrett, Senja sorenskriverembete, Nord-Troms herredsrett, Norsk Politiforbund, Den Norske Advokatforening og Krisesenter og nødtelefon for kvinner i Bergen.
Bergen politikammer uttrykker imidlertid en reservasjon mot at ordningen med bistandsadvokat søkes utvidet. En utvidelse vil lett kunne føre til en uheldig innføring av tre parter i en lang rekke saker, når disse iretteføres for domstolene, anføres det. Dette vil føre til at det primære med rettssaken, domfellelse og straff for gjerningsmannen, blir mer vidløftig eller vanskeliggjort. Den hjelp og støtte offeret måtte trenge, bør derfor heller søkes utbygget utenfor den straffeprosessuelle ramme, ved hjelp av det sosiale hjelpeapparat e l, heter det i uttalelsen.
Også Den norske Dommerforening synes å være noe skeptisk til at bistandsadvokatordningen utvides. Det heter i uttalelsen derfra:
« De fleste dommere har vel noe blandede erfaringer om hvordan den nåværende ordning med bistandsadvokat fungerer. Disse tilsier neppe en kraftig utvidelse av ordningen med bistandsadvokat. Utkastet til endret ordlyd av straffeprosessloven § 107 a inneholder lite faste kriterier for når det skal oppnevnes bistandsadvokat, men det er vel heller ikke mulig. En avklaring vil her måtte skje ved rettspraksis, men den vil vel lett komme til å sprike. »
Også enkelte av de høringsinstansene som i prinsippet støtter at ordningen utvides, stiller seg kritisk til utformingen av Offerutvalgets forslag. Riksadvokaten uttrykker:
« En er enig i at domstolene gis adgang til å oppnevne bistandsadvokat når « særlige forhold gjør det tilrådelig ». etter vurdering av fornærmedes/pårørendes behov i den enkelte sak. Derimot synes det mindre heldig også å innføre et alternativt vilkår knyttet til at fornærmede er påført skade. Skadebegrepet er vidt og avgrensingen vil omfatte en rekke
Side 34
fornærmede som faller utenfor formålet med ordningen. I de saker hvor fornærmede er påført skade, og hvor domstolen finner bistandsadvokat påkrevet (evt. etter begjæring), vil den kunne gjøre dette etter alternativet « særlige forhold ». En er forøvrig enig med statsadvokaten i Hordaland i at bistandsadvokatordningen i hovedsak bør reserveres for de mest alvorlige sakene. »
I samme retning går uttalelsene fra Hordaland Statsadvokatembete og politimesteren i Haugesund. Bodø politikammer og Den Norske Advokatforening finner forslaget for upresist, og mener det bør presiseres nærmere i hvilke tilfeller fornærmede har krav på bistandsadvokat.
Oslo politikammer foreslår at bistandsadvokat automatisk skal tilstås de ofre som er over en viss alder, f.eks 67 eller 70 år. Støttesenter mot Incest i Oslo og Redd Barna foreslår en automatisk rett til bistandsadvokat for alle seksualvoldsofre. I tillegg til de ofre som i dag har en slik rett, bør med andre ord også ofre for brudd på straffeloven §§ 197, 198, 199, 207, 208 og 212 få det.