2 Fornærmedes rett til dokumentinnsyn før retten har avsluttet behandlingen av saken
Under etterforskningen skal fornærmede på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, såfremt det kan skje uten skade eller fare for formålet med etterforskningen eller for tredjeperson, jf strpl § 242. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til en fremmed stat, jf strpl § 242 første ledd siste punktum. Bestemmelsen sier ikke noe om hvordan retten til dokumentinnsyn skal gjennomføres.
Etter påtaleinstruksen § 16-4 kan fornærmede få kopi av dokumentene i saken i den grad det er nødvendig for at han eller hun skal kunne vareta sine interesser, og det ellers anses ubetenkelig. Fornærmede kan bringe et avslag på begjæring om innsyn inn for overordnet påtalemyndighet.
Når tiltalespørsmålet er avgjort, har ikke fornærmede noen lovfestet rett til alminnelig dokumentinnsyn. I saker der fornærmede har rett til bistandsadvokat etter strpl § 107 a, skal kopi av tiltalebeslutningen, bevisoppgaven og så vidt mulig sakens dokumenter sendes til bistandsadvokaten, jf strpl § 264 a. Dersom fornærmede har sluttet seg til forfølgningen i en offentlig straffesak, jf strpl §§ 404 og 415 tredje ledd, vil fornærmede som part i saken ha rett til dokumentene i saken, § 404 annet punktum jf § 409 første ledd. Det samme gjelder dersom fornærmede selv har fremmet borgerlige krav i saken, jf § 428 annet ledd.
Offerutvalget mener at fornærmede som ønsker det, bør gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter også etter at det er besluttet å reise tiltale. Utvalget foreslår at det i strpl § 264 a nytt første ledd annet punktum fastsettes at reglene om fornærmedes rett til dokumentinnsyn i strpl § 242 første og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende så langt det passer.
De fleste av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, støtter utvalgets forslag. Det kommer imidlertid også fram enkelte motforestillinger. Politimesteren på Romerike uttaler at retten til dokumentinnsyn bør begrenses til de aktuelle behov fornærmede har. « Det vil kunne være arbeidskrevende og må vurderes opp mot hva som er mulig ut fra politiets arbeidssituasjon. » Politimesteren i Haugesund peker for det første på at politiet i denne perioden har et sterkt arbeidspress, og at en utstrakt dialog med fornærmede vil kunne by på store problemer. For det andre peker han på at det kan svekke straffesaken, og være i strid med bevisumiddelbarhetsprinsippet at fornærmede får tilgang til sakspapirene og vitneforklaringene så nær hovedforhandling. Han uttaler:
« … Derimot stiller en seg undrende til forslaget om å gi fornærmede rett til innsyn i saksdokumentene etter at tiltale er reist men før hovedforhandlingen er avholdt, … én side ved dette er at dette tidsrommet i mange sakforhold utgjør det største tidspress – berammelsestiden av saker i mange disktrikter er ikke så lang som mange synes å tro. I denne fasen pågår stevningsarbeid, oversendelse til forsvarer m.v., og pålegg om utstrakt dialog med fornærmede her som generell regel byr på store problemer.
Dette hensyn er imidlertid ikke det viktigste. Fornærmede vil i de aller fleste saker med bevistvil være et sentralt vitne i saken. Utvalgets forslag medfører at fornærmede fritt både gis anledning til å repetere de forklaringer som er avgitt under etterforskningen og har adgang til å orientere seg om hva tiltalte og andre vitner måtte ha forklart under saken. Dette bryter med sentrale straffeprosessuelle retningslinjer, og svekker bevisumiddelbarhetsprinsippet, sammenlign strpl § 296. Straffeprosesslovgivningen inneholder flere bestemmelser som tar sikte på å hindre at involverte gis adgang til sine egne skriftlige forklaringer – og ikke minst andres – forut for hovedforhandling, nettopp for å sikre at den rettslige forklaring blir bundet og/eller farget opp mot det vitnene ellers har fått høre. Det vises blant annet til påtaleinstruksens § 8-6, nestsiste og siste avsnitt, og strpl § 129 1. og annet ledd, som til og med setter skranke for politiet mot å stille vitneforklaringer mot hverandre før hovedforhandling.
Disse forhold synes ikke vurdert som motforestillinger til forslaget. Det er grunn til å fremheve at en alvorlig konsekvens av liberal holdning på dette feltet kan være at fornærmedes vitneforklaring blir påstått å være mindre troverdig enn ellers. »
Statsadvokatene i Nordland ved førstestatsadvokat Bjørn Hareide uttaler:
« …Jeg ser ikke egentlig noen avgjørende grunn til at innsynsretten skal være større før en tiltalebeslutning tas ut enn etter. Selv om jeg støtter utvalgets forslag til ny innsynsregel, vil jeg fremholde den ulempen det kan være under hovedforhandlingen å bli møtt med forsvarerens påstand om at fornærmede har nyansert sin forklaring i retten for å få tiltalte dømt. Slike anførsler fra forsvareren vil oftere kunne komme når fornærmede også like forut for hovedforhandlingen har hatt innsyn i dokumentene. Påtalemyndighetens adgang til å nekte fornærmede innsyn dersom et kan skade forberedelsen av saken vil derfor kunne måtte anvendes noe oftere enn tidligere. »
Etter departementets oppfatning tilsier ikke hensynet til politiets arbeidsbyrde at fornærmede ikke skal ha adgang til dokumentinnsyn etter at tiltale er tatt ut. Departementet er imidlertid enig i at retten til dokumentinnsyn ikke bør være absolutt. Det vises i den forbindelse til de begrensninger som gjelder før tiltale er tatt ut, jf strpl § 242 første ledd, hvor det blant annet er et vilkår for dokumentinnsyn at det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen eller for tredjemann. Vilkåret om at dokumentinnsyn ikke må være til skade for etterforskningen, er ikke helt treffende når tiltalen er tatt ut, fordi etterforskningen da er avsluttet. I stedet for å fastsette at § 242 gjelder tilsvarende så langt det passer etter at etterforskningen er avsluttet, bør det derfor sies uttrykkelig at et vilkår for at fornærmede skal ha innsyn i et dokument i slike tilfeller, er at det ikke skal være til fare eller skade for sakens behandling ved retten. I dette ligger at innsyn i et dokument skal nektes dersom det er fare for at slikt innsyn vil kunne svekke bevisverdien av fornær-medes vitneutsagn under hovedforhandlingen. Det vises til merknadene til § 264 a nytt annet ledd under punkt XIII 4.