Bistandsadvokatlisten: Finn din bistandsadvokat

Advokater som tar på seg oppdrag som bistandsadvokat. Finn en bistandsadvokat i nærheten av deg!

2 Offererklæring

Offerutvalget foreslår at det utarbeides og tas i bruk et skjema som fornærmede skal fylle ut sammen med en representant fra politiet eller påtalemyndigheten. I skjemaet opplyses det om eventuelle fysiske skader, psykiske konsekvenser, økonomisk tap o l som følge av den straffbare handlingen. Det foreslås at skjemaet blir fylt ut når fornærmede avgir sin forklaring, men med adgang for fornærmede til å føye til nye opplysninger fram til det tas ut tiltalebeslutning. Påtalemyndigheten forutsettes å sørge for at skjemaet fylles ut og følger sakens dokumenter, vedlagt erklæringer eller uttalelser som måtte foreligge fra sakkyndige eller andre. Regler om dette foreslår utvalget innarbeidet i påtaleinstruksen § 8-7.

Utvalget mener en slik erklæring vil tjene til informasjon for påtalemyndigheten, og anspore den til eventuelt å skaffe fram ytterligere informasjon for retten om de forhold fornærmede har gitt opplysninger om. Utvalget tenker seg at Offererklæringen i praksis vil bli fremlagt i retten i tilknytning til avhøret av fornærmede. Møter ikke fornærmede ved hovedforhandlingen, bør erklæringen kunne dokumenteres, mener utvalget, og foreslår at dette kommer til uttrykk i strpl § 297. Offererklæring forutsettes også å kunne legges fram i forbindelse med pådømmelse i forhørsrett. Se NOU 1992:16 side 36-37.

Forslaget støttes av Oslo politikammer, Bergen politikammer (med visse modifikasjoner), fylkesmannen i Vest-Agder, Likestillingsombudet og krisesentrene i Kristiansand og Bergen.

Riksadvokaten, Statsadvokatene i Hordaland, Asker og Bærum politikammer, Norsk Psykologforening, Støttesenteret Mot Incest og Redd Barna er skeptiske til forslaget.

Til fordel for ordningen pekes det blant annet på at dagens system ikke sikrer at opplysningene om offeret er ajourførte når saken kommer opp til hovedforhandling (Oslo politikammer). Hensynet til å sikre ajourførte opplysninger trekkes imidlertid også fram som et argument mot offererklæringer (Redd Barna, Støttesenteret mot Incest, Oslo). Det fremheves også at det kan lette presset på offeret under rettsaken at offeret vet at det meste er nedtegnet (Krisesenteret i Bergen), mens det innvendes mot ordningen at det viktigste for offeret er å få anledning til å komme fram med sin individuelle forklaring, (Støttesenteret mot Incest i Oslo, Norsk Psykologforening).

Med såvidt forskjellige, og til dels svært negative, syn blant dem som representerer offerinteressene, er det etter departementets syn grunn til å være tilbakeholdende med uten videre å innføre en generell ordning med offererklæringer. Departementet viser også til at Riksadvokaten mener man bør være varsom med å etablere ordninger som har tvilsom praktisk verdi for fornærmede og neppe tjener andre viktige formål.

En nærliggende konklusjon er derfor at man ikke bør følge opp forslaget. Departementet vil likevel ikke utelukke at det kan bli aktuelt å gjennomføre et forsøksprosjekt hvor man innfører ordningen ved ett eller noen få politikamre.