2 Underretning om at det er reist tiltale og om rett til innsyn i tiltalebeslutningen

Fornærmede har etter gjeldende rett ikke krav på å bli underrettet om at tiltale er tatt ut, og om berammelse av hovedforhandling, med mindre han eller hun blir innkalt som vitne. Fornærmede har heller ikke krav på å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen.

I saker som nevnt i strpl § 107 a, dvs i saker hvor fornærmede har advokat, skal advokaten gis en del informasjon i forbindelse med at tiltale tas ut. I slike saker fastsetter strpl § 264 a at kopi av tiltalebeslutningen, bevisoppgaven og så vidt mulig også sakens dokumenter skal sendes til fornærmedes advokat. Dokumenter som ikke blir sendt, skal gjøres tilgjengelig for advokaten på en hensiktsmessig måte. Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles, og advokaten skal gis adgang til overfor retten å uttale seg om tidspunkt for hovedforhandlingen i saken. Når tid og sted for hovedforhandling er fastsatt, skal advokaten underrettes om dette, jf strpl § 275 første ledd.

Offerutvalget kan ikke se at fornærmede i alminnelighet kan ha et så sterkt behov for kunnskap om tidspunktet for hovedforhandling, at det bør pålegges noen myndighet av eget tiltak å opplyse fornærmede om dette. Etter utvalgets oppfatning er det større grunn til å anta at fornærmede kan ha behov for å kjenne til at det er reist tiltale-, og få opplysning om utformingen av tiltalebeslutningen. Fornærmede vil blant annet kunne ha behov for å se tiltalebeslutningen for å kunne vurdere privat søksmål for forhold som ikke er tatt med i tiltalen, eller for å vurdere å slutte seg til saken, jf strpl § 404.

Offerutvalget foreslår på denne bakgrunn at påtalemyndigheten pålegges å sende melding til fornærmede om at det er tatt ut tiltale, og om at fornærmede kan kreve å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen. Regelen foreslås som strpl § 264 a nytt første ledd.

Statsadvokatene i Hordaland og Likestillingsombudet er positive til forslaget, mens politimesteren i Haugesund går mot forslaget. Han uttaler:
« Forslaget er uholdbart, både kostnads- og kapasitetsmessig. Det er grunn til å minne om det trivielle faktum at 70-80 % av forbrytelseskriminaliteten består i vinningsforbrytelser av forskjellig alvorlighetsgrad. Selv om det også er på dette felt andel uoppklarte saker dominerer, er også det dominerende antall saker som blir ført for retten dominert av vinningsforhold. På dette felt utgjør de såkalte seriesaker med aktive og tungtbelastede kriminelle allerede en betydelig arbeidsbyrde. En generell underretningsplikt på dette stadium vil være uforholdsmessig kostnadskrevende i forhold til rettssikkerhetsgevinsten. Det bør påpekes at den utvidede underretningsplikt som allerede i dag er etablert i Strasak-systemet bare på portosiden er i ferd med å bli omfattende. Etablering av innsynsrett i tiltalebeslutningen på generell basis vil i tillegg kreve atskillige timeverk/årsverk. En slik rett bør reserveres for krenkelser av spesielt graverende karakter innenfor volds- og sedelighetsområdet. »

Departementet forutsetter at underretning som foreslått kan gis i standardisert form, slik det i dag gis beskjed til anmelderen og eventuelt også fornærmede om innstilling av straffeforfølgning og om påtaleunnlatelser,

jf påtaleinstruksen §§ 17-2, 18-5 og 18-6. Innføring av en plikt til å underrette fornærmede om at tiltale er tatt ut skulle derfor ikke medføre en vesentlig arbeidsbelastning. Departementet er imidlertid enig i at det neppe er grunn til å la alle fornærmede få slik underretning, og foreslår at det gjøres unntak for fornærmede i saker om mindre vinningsforbrytelser. Det vises forøvrig til merknadene til § 264 a nytt første ledd i kapittel kapittel XIII punkt 4.