3.2 Gjeldende rett i andre nordiske land

I Sverigeer det vedtatt en egen lov om besøksforbud i (1988/688). Loven trådte i kraft 1 juli 1988. Ved en lovendring i 1989 ble straffen for overtredelse skjerpet fra fengsel i seks måneder til fengsel i ett år. Loven er ment å verne dem som forfølges og trakasseres, og er et ledd i anstrengelsene for å bedre beskyttelsen, ikke minst av kvinner som er utsatt for mishandling og andre overgrep (prop. 1987/88:137 side l).

Loven bestemmer at besøksforbud kan meddeles dersom det på grunn av særlige omstendigheter finnes risiko for at noen kommer til å foreta en straffbar handling mot, forfølge eller på annet vis alvorlig trakassere en annen person. I vurderingen skal det særlig legges vekt på om den som forbudet vil gjelde for, tidligere har begått en straffbar handling mot den andre personens liv, helse, frihet eller psykiske fred (§ 1 annet ledd).

Besøksforbudet skal først og fremst omfatte et forbud mot å besøke eller på annet vis ta kontakt med en annen person, eller følge etter denne (§ 1 første ledd). Dersom et slikt forbud ikke er tilstrekkelig, skal det kunne utferdiges et utvidet besøksforbud, som kan innebære forbud mot å oppholde seg i nærheten av bostedet eller arbeidsplassen til den andre personen, eller i nærheten av andre steder der denne personen pleier å befinne seg (§ 2).

Forbudet skal utformes under hensyn til omstendighetene i det enkelte tilfellet (§ 3).

Besøksforbud kan utferdiges for inntil ett år (§ 4 første ledd). Forbudet kan forlenges for ett år av gangen (§ 4 tredje ledd).

Besøksforbud fastsettes av påtalemyndigheten (§ 7). Den som er pålagt besøksforbud, eller den som forbudet har til formål å beskytte, kan påklage beslutningen til retten (§ 14). Overtredelse av et ilagt forbud straffes med bøter eller fengsel inntil ett år (§ 24).

Etter den danske straffeloven § 265 er det straffbart å krenke noens fred ved, til tross for politiets forutgående advarsel, å « trænge ind på ham, forfølge ham med skriftlige henvendelser eller på anden måde forulempe ham ». De krenkelser advarselen skal verne mot, kan være straffbare på selvstendig grunnlag, men behøver ikke være det. Det danske justisdepartementet har i et rundskriv 12 februar 1990 til politiet fremholdt at denne muligheten for å beskytte forurettede bør utnyttes best mulig, og at politiet ikke bør være tilbakeholdende med å gi advarsler når det f.eks begjæres av personer som har vært utsatt for voldtekt og grovere vold.

En advarsel kan gjelde inntil 5 år (§ 265 annet punktum). Politiets advarsel kan påklages til justisdepartementet. Dersom det blir reist straffesak om overtredelse av advarselen, kan domstolen også prøve om det var grunnlag for å gi advarselen.

Overtredelse straffes med bøter, hefte, eller, under skjerpende omstendigheter, med fengsel inntil 6 måneder.