3.2 Offerutvalgets forslag

Offerutvalget foreslår at forsvareren skal ha rett til å overvære avhøret. Det følger av dette, mener utvalget, at det må oppnevnes forsvarer selv om det ennå ikke er noen bestemt siktet i saken. Utvalget mener imidlertid at forsvareren ikke bør ha anledning til å være til stede i avhørsrommet sammen med barnet, og forutsetter at forsvareren kan overvære avhøret gjennom glassvegg fra et siderom. Heller ikke bør forsvareren ha anledning til å stille spørsmål direkte til barnet. Forsvareren bør rette sine spørsmål gjennom den personen som avhører barnet, etter at denne har avsluttet sitt avhør.

Utvalget peker på at en regel om å gi forsvareren rett til å overvære barneavhøret reiser mange prinsipielle og praktiske spørsmål som utvalget etter sitt mandat ikke har funnet det naturlig å utrede nærmere. Utvalget nevner at det må vurderes hvilke rettigheter og plikter en mistenkt bør ha som følge av at forsvareren gis rett til å være til stede. Det er også nødvendig å se nærmere på hvilke rettigheter og plikter forsvareren bør ha i forbindelse med avhøret, ikke minst om forsvarerens informasjon til den mistenkte. Videre må konsekvenser i forhold til mulig foreldelse av det straffbare forhold vurderes. Utvalget forutsetter at disse spørsmålene blir utredet nærmere.

Offerutvalget begrunner forslaget med at det i flere saker har vært hevdet fra domfeltes side at det er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 6 nr 1 og 3 d at forsvareren ikke er gitt anledning til å stille spørsmål til et vitne i saken. Høyesterett har behandlet spørsmålet på bakgrunn av Den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis etter konvensjonens artikkel 6 nr 1 og 3 d, jf Unterpertinger-saken (dom 24 november 1986, serie A nr 110) og Kostovski-saken (dom 20 november 1989, Serie A nr 166), se Rt-1990-319 flg. Også saken i Rt-1991-421 flg gjaldt dommeravhør av barn. Offerutvalget mener at slik Høyesterett har tolket Den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis i forhold til straffeprosesslovens regler om barneavhør, kan det lede til opphevelse av en fellende dom at siktedes forsvarer ikke er gitt anledning til å stille spørsmål til barnet. Særlig vil dette være aktuelt dersom barnets utsagn, avgitt i barneavhør, er det avgjørende bevis i saken.