3.2 Offerutvalgets forslag

Offerutvalget peker på at man fra tid til annen i straffesaker kan oppleve at det for åpne dører, og med full adgang til referat, legges fram informasjon eller påstander om fornærmede som er sterkt nedsettende eller krenkende for ham eller henne. Dette forekommer også i drapssaker, hvor offeret er avskåret fra å ta til gjenmæle. Slike opplysninger kan være nødvendige for å belyse saken i sin fulle bredde. Med den oppmerksomhet media gjerne følger slike saker med, kan en imidlertid undertiden få inntrykk av at det er offeret som sitter på tiltalebenken, uten mulighet til å forsvare seg. Full eksponering i media av offerets liv kan for mange grupper av ofre belaste og skade hans eller hennes videre liv eller ettermæle på en utilbørlig måte, påpeker utvalget.

Slik utvalget ser det, bør det i vurderingen av om saken i sin helhet skal føres for åpne dører med full referatadgang, tas sterkere hensyn til offerets privatliv enn man har gjort i en del voldssaker. Dette gjelder også dersom vedkommende er død og ikke kan gi sin egen framstilling av hva som skjedde. Det bør i større utstrekning besluttes lukkede dører og/eller referatforbud for den del av saken der det blir lagt fram sterkt belastende opplysninger om fornærmede. Riktigheten av slike opplysninger kan det ofte være vanskelig å vurdere.

Offerutvalget foreslår at det tas inn en særskilt bestemmelse i domstolloven § 126 første ledd og § 131 femte ledd om at retten, dersom fornærmede er død, kan beslutte lukkede dører og/eller referatforbud av hensyn til fornærmedes ettermæle.