3.3 Høringsinstansenes syn

Lovforslaget støttes av Statsadvokatene i Hordaland, Statsadvokatene i Nordland, Asker og Bærum politikammer, Bodø politikammer, Haugesund politikammer, Likestillingsombudet og Støttesenter mot Incest i Bergen og Hordaland. De som støtter forslaget, viser til at rettssaker i den senere tid har vist at det kan være behov for lukkede dører ut fra hensynet til fornærmedes ettermæle. Flere understreker imidlertid at man bør være restriktiv med å benytte adgangen til å lukke dørene; hensynet til fornærmedes ettermæle bør som hovedregel ivaretas ved at retten nedlegger referatforbud.

Den Norske Advokatforening, Forsvarergruppen av 1977, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund går mot den generelle anbefalingen om å lukke dørene og/eller nedlegge referatforbud i større grad enn i dag av hensyn til fornærmede, og går også mot lovforslaget.

Forsvarergruppen av 1977 uttrykker blant annet:
« Forslaget om å ta inn uttrykkelige bestemmelser i domstolloven §§ 126 og 131 om lukkede dører og/eller referatforbud av hensyn til en avdød fornærmets ettermæle er neppe påkrevet, ettersom loven allerede slik den lyder idag må antas å åpne adgang til det. Utvalgets begrunnelse viser imidlertid at hensikten med forslaget er langt videre enn å formalisere denne adgang. I begrunnelsen går nemlig utvalget med bred penn inn for at den adgang til lukning/referatforbud som loven idag inneholder bør benyttes oftere. …
Når det gjelder negativ omtale av avdøde i drapssaker, er det kanskje en eller to slike saker som har vakt noe oppmerksomhet. Det er uhyre vanskelig å skjønne at disse enkeltstående tilfellene skal kunne begrunne ikke bare en formalisering av adgangen til en viss avskjerming av slik omtale fra offentligheten, men endog gi opphav til en sterk utbuling av offentlighetsprinsippet i sin alminnelighet. »

Norsk Presseforbund mener også at den eksisterende lovteksten gir retten den nødvendige adgang til å ivareta hensynet til fornærmede. Forbundet advarer mot den generelle anbefalingen om å lukke dørene og/eller nedlegge referatforbud i større grad enn i dag av hensyn til fornærmedes ettermæle. Forbundet begrunner dette slik:
« Med redusert offentlig innsyn blir det vanskeligere å forstå og vurdere rettens avgjørelser. I enkelte tilfeller kan avdødes forhold ha avgjørende betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Det vil være et oppsiktsvekkende inngrep dersom offentligheten avskjæres fra å kunne vurdere rettens avgjørelse i slike tilfeller. Dette vil blant annet være særlig aktuelt i straffesaker hvor det er spørsmål om nødverge.
Der hvor det reises kritikk mot avdøde, vil det vel så godt som alltid være av betydning for straffeutmålingen.
Kunnskap om grunnlaget for domstolenes avgjørelser er avgjørende for påvirkning av utviklingen gjennom informasjon og debatt. I denne sammenheng er det nødvendig å understreke at norske domstoler hver eneste dag utøver makt som må – i likhet med all annen maktutøvelse i et demokratisk samfunn – underlegges en gransking…
Som på mange andre områder, kan innsynsretten i rettspleien komme i konflikt med enkeltmenneskets krav på vern om sitt privatliv. Alle ansvarlige mennesker og institusjoner er enige om at det er en grense for hva storsamfunnet skal kunne vite om enkeltpersoner. I den aktuelle sammenhengen er dette hensynet ivaretatt i domstolloven § 126… »

Norsk Redaktørforening argumenterer langs de samme linjer. Foreningen mener behovet for endringer ikke er dokumentert, og kritiserer at det heller ikke gjort forsøk på å vurdere konsekvensene av forslaget.

Den Norske Advokatforening begrunner sin motstand mot forslaget slik:
« Den liberale praktisering av domstolloven § 126 er erfaringsmessig tilstrekkelig for å ivareta hensynet til privatlivets fred og offerets ønske om lukkede dører. Det er betenkelig at det nå åpnes for sterkere grad av adgang til lukkede dører, idet også sedelighetssaker bør komme i den stilling at allmennheten får innsyn i hva saken egentlig gjelder. Spørsmålet om å lukke dørene av hensyn til avdødes ettermæle under helt spesielle deler av bevisførselen kan imidlertid med fordel praktiseres oftere enn idag. »