3.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene går mot synspunktet om at det bør kunne ilegges besøksforbud, og mange støtter eller har ingen innvendinger mot en ordning i tråd med utvalgets skisse (Barne- og familiedepartementet, Kommunaldepartementet, Barneombudet, Likestillingsombudet, fylkesmannen i Troms, Statsadvokatene i Nordland, Oslo politikammer, Trondheim politikammer, Norsk Politiforbund, Krisesentrene i Kristiansand, Bergen og Tromsø, Støttesentrene mot Incest i Bergen og Hordaland, Kristiansand og Oslo, Redd Barna og Norsk kvinnesaksforening).

En del instanser mener imidlertid at forslaget går for langt. Blant disse mener noen at rettens avgjørelse bør kreves (Bodø politikammer og Den norske Dommerforening). Andre mener det bør stilles krav om « særlig risiko » (Hordaland statsadvokatembeter) eller at det bør foreligge skjellig grunn til mistanke om at det er skjedd en krenkelse av en straffebestemmelse, f.eks av stri § 390 a (Trondheim byrett). Noen mener man kan klare seg med å endre strpl §§ 181 og 188, slik at påtalemyndighetens og rettens forføyning mht fengslingssurrogater uttrykkelig omfatter besøks- og oppholdsforbud (Haugesund og Bodø politikammer). Under henvisning blant annet til de samme reglene, stilles det også spørsmål ved behovet for nye regler om besøksforbud (Asker og Bærum politikammer). Den Norske Advokatforening synes å forutsette at besøksforbud bare skal kunne brukes i stedet for varetektsfengsling.

Trondheim politikammer foreslår å bruke ordet « frihetsinnskrenking » i stedet for besøksforbud, fordi ordet besøksforbud forbindes med strpl § 186 annet ledd.