3 Fornærmedes rett til dokumentinnsyn etter at retten har avsluttet behandlingen av saken
Etter at retten har avsluttet behandlingen av saken, kan enhver som det har rettslig interesse for, kreve utskrift av rettsboken og dokumentene i straffesaken, jf strpl § 28. I § 28 annet og tredje ledd gjøres det enkelte unntak fra dette. § 28 suppleres av regler i påtaleinstruksen § 4-1, som også gjelder rett til utskrift av dokumenter i saker som har fått sin avslutning ved en avgjørelse av påtalemyndigheten.
Kravet om rettslig interesse innebærer at det må ha betydning for vedkommendes rettsstilling at han eller hun får utskrift. Rettslig interesse foreligger for eksempel hvis fornærmede overveier å reise sivil sak med krav mot siktede som følge av overgrepet. At fornærmede ønsker å orientere seg om utfallet av saken, kan imidlertid ikke i seg selv være nok.
Dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for rett til utskrift, vil hans eller hennes adgang til dokumentene bero på de skjønnsmessige regler om gjennomsyn og utlån av dokumenter i påtaleinstruksen §§ 4-2 til 4-4. Etter § 4-2 tredje ledd kan begjæring om utlån eller gjennomsyn i en avsluttet straffesak etterkommes hvis den som begjærer det, har saklig grunn for lån eller gjennomsyn av dokumentene.
Offerutvalget peker på at fornærmede vil kunne ha behov for innsyn også i tilfeller hvor det ikke foreligger rettslig interesse. Behovet kan være særlig stort i saker der tiltalte er frifunnet, tilfeller hvor fornærmede kan oppleve frustrasjon ved ikke å være trodd. Dokumentinnsyn vil i slike tilfelle kunne bidra til at fornærmede bedre kan forstå utfallet av saken. Ut fra disse hensyn foreslår utvalget at fornærmede gis rett til innsyn etter strpl § 28 uten krav om rettslig interesse, men med de begrensninger som ellers følger av § 28 andre og tredje ledd.
De fleste høringsinstansene støtter utvalgets forslag. For eksempel uttaler Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane at « [f]ornærmede har nok idag i mange tilfelle fått utskrift eller i hvert fall innsyn i rettsbøker og andre dokumenter i en straffesak selv om det ikke har foreligget rettslig interesse. Denne adgangen bør lovfestes som foreslått i lovendringen ». Bergen politikammer har imidlertid sterke innvendinger:
« En har meget sterke reservasjoner mot forslaget. Forslaget virker altfor generelt, og utvalget synes ikke å ha vurdert de meget store konsekvenser som forslaget vil kunne medføre. Forslaget kan ha sin berettigelse knyttet til visse spesielle voldsofre, men det er for generelt utformet og uten nødvendige reservasjoner. Forslaget – slik det er utformet – vil således gi enhver fornærmet i enhver straffesak rett til rettsbøker og etterforskningsdokumenter! Det samme vil enhver annen med rettslig interesse!
Både ut fra personvernhensyn, rettssikkerhetsmessige hensyn og etterforskningsmessige hensyn, kan forslaget umulig realiseres i den foreslåtte form. Enhver « kverulant ». enhver « nyskjerrig nabo » som måtte ha anmeldt noen, vil ellers – med loven i hånd – kunne eksellere i opplysninger av ofte sterkt personlig karakter, hvis han på denne måten får fri tilgang til rettsbøker og saksdokumenter! Politiets taushetsplikt om personlige forhold (Påtaleinst. § 3-1 m.v.) vil bli helt illusorisk, likeledes personvernhensyn, hensynet til privatlivets fred etc. dersom enhver fornærmede vil kunne kreve tilgang til rettsbøker og saksdokumenter. Man vil heller ikke kunne ha noen kontroll med bruken av slike utskrifter (kopier), dersom de skal spres reservasjonsløst til enhver fornærmet som måtte ønske det!
Det er politiets erfaring at selv gjeldende ordning med rett til innsyn/kopier (Påtaleinstruksen kap. 16 og kap. 4), i mange saker gir for stor rett til til innsyn/kopier, og fører til ukontrollert spredning av til dels sterkt personlige opplysninger; dels om gjerningsmann, og dels om offer, vitner eller andre involverte. Av og til går dette ut over fornærmede. og andre ganger går dette ut over andre involverte.
En må derfor meget sterkt tilrå at forslaget til endring i § 28 blir undergitt en inngående konsekvensanalyse. Dersom man vil opprettholde forslaget om økt rett til innsyn/kopier for disse, helt spesielle voldsofre, må lovbestemmelsen formes på en helt annen måte, slik at man får frem nødvendige begrensninger og reservasjoner i forhold til alle andre straffesaker. »
Datatilsynet peker også på personvernhensyn:
« Datatilsynet er positiv til at det lovfestes en sterkere innsynsrett i sakens dokumenter for fornærmede i en sak. Datatilsynet savner imidlertid en vurdering av hensynet til at fornærmede får innsyn i sakens dokumenter i forhold til hensynet til andre personer som er omtalt i sakens dokumenter. Det er sannsynlig at det kan forekomme tilfelle hvor andre personer omtalt i saken, har behov for å være vernet mot at fornærmede får innsyn i opplysninger om ham/henne. »
Departementet er enig med utvalget i at fornærmede vil kunne ha et behov for å se sakens dokumenter selv om det ikke foreligger rettslig interesse. Departementet er også enig med Datatilsynet og Bergen politikammer i at det kan forekomme tilfeller hvor personopplysninger i sakens dokumenter bør være vernet mot fornærmedes innsyn. Etter strpl § 28 tredje ledd kan utskrift av psykiatriske erklæringer, personundersøkelser og andre personopplysninger bare gis i den utstrekning det er fastsatt ved forskrift av Kongen. I påteleinstruksen er det ikke gitt noen utrykkelig rett til innsyn i slike dokumenter, men påtaleinstruksen § 4-1 kan forstås dithen at det bare er dokumenter med opplysninger av særlig personlig art om siktede som er unntatt fra retten til utskrift. Dette kan henge sammen med at man under forberedelsen av påtaleinstruksen antok at kravet til rettslig interesse sjelden vil være oppfylt når det gjelder dokumenter med personopplysninger ( NOU 1984:27 side 37).
Departementet går inn for å følge opp Offerutvalgets forslag om å fjerne kravet om rettslig interesse som vilkår for at fornærmede skal kunne få utskrift av sakens dokumenter. En slik reform bør imidlertid ledsages av en endring av påtaleinstruksen som gjør det klart at fornærmede ikke kan kreve utskrift av dokumenter som inneholder psykiatriske erklæringer, personundersøkelser og andre personopplysinger – også om andre enn siktede.
Det minnes for øvrig om at strpl § 28 også inneholder andre begrensninger i retten til å få utskrift. Etter § 28 annet ledd skal utkskrift blant annet nektes når det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis. Dette vil f.eks gjelde der det er grunn til å frykte at fortrolige opplysninger blir gjort kjent for uvedkommende, eller brukt til å sjikanere noen. Utskrift skal også nektes når retten har gitt pålegg om hemmelighold.