4.2 Høringsinstansenes syn
Forslaget støttes i prinsippet av Sosialdepartementet, Helsedirektoratet, Riksadvokaten, Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE), Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO), Norsk Psykologforening, Norsk psykiatrisk forening, Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk forening og Den Norske Advokatforening. Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede mener derimot at forslaget ikke bør følges opp, i hvert fall ikke som foreslått. Funksjonshemmedes Fellesorganisajon slutter seg til forbundets syn og støtter deres uttalelse.
De som i prinsippet støtter forslaget, peker på at muligheten til å bruke dommeravhør ved avhør av et vitne med psykisk utviklingshemming vil bedre den psykisk utviklingshemmedes rettssikkerhet, og at hensynet til den psykisk utviklingshemmede kan tilsi en slik avhørsform. Også hensynet til siktedes rettssikkerhet trekkes fram, spesielt av Den Norske Advokatforening. Norsk Psykologforening gir en oversikt over feilkilder i forbindelse med avhør og krysseksaminasjoner. Feilkildene kan oppstå i ethvert avhør, men avhør av mennesker med psykisk utviklingshemming kan være spesielt sårbare for slike feilkilder. De kan imidlertid forebygges gjennom dommeravhør der avhøreren er kjent med dem og andre mulige risikofaktorer for validitetsmangel ved vitneutsagn. Avhøret må derfor foretas av en person med kunnskap om de spesielle feilkilder som er knyttet til tilstanden av psykisk utviklinghemming.
Feilkildene beskrives slik:
« 1 Mulighet for forming av språklige utsagn ved at intervjuer uforvarende eller med hensikt tilkjennegir egne oppfatninger av vitneutsagnets troverdighet.
2 Vitnets manglende forutsetninger for å oppfatte en underforstått mening med spørsmål, og som kan føre til gal tolkning av vitneutsagn…
3 For vanskelige spørsmål ved at flere informasjoner gis under spørsmålsstillingen og som kan føre til gale svar eller at det ikke avgis svar der man ved enklere spørsmålsstillinger ville kunne fått valide svar…
4 Mulighet for imitasjon av siste svaralternativ der avhøreren gir slike svaralternativer. …
5 Nervøsitet eller angst knyttet til betingelsene for avhøret og som fører til validitetsmangel av vitneutsagnet eller at vitnet ikke svarer på spørsmål som vitnet ellers har forutsetninger til å svare på. …
6 Vitnets manglende muligheter til å kunne ha informasjon om et saksforhold grunnet i vedkommendes manglende forutsetninger for å tilegne seg kunnskap gjennom språket (andre menneskers forklaringer, informasjoner, råd, løfter osv.)
7 Mulighet for gale personbeskrivelser grunnet i vitnets tilbøyelighet til å forbinde kjente mennesker til viktige hendelser og siutasjoner… »
Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmedes motstand mot forslaget begrunnes for det første med at det er prinsipielt uheldig å likestille psykisk utviklingshemmede med barn i rettslig henseende. For det andre mener forbundet at adgangen til å foreta dommeravhør ikke bør være knyttet til en kategori mennesker, psykisk utviklingshemmede. En særregel om adgang til dommeravhør av andre enn barn under 14 år bør ikke gjelde psykisk utviklingshemmede spesielt, men personer som det etter en konkret vurdering er særlig grunn til å beskytte mot å avgi vanlig vitneprov. For det tredje mener forbundet at psykisk utviklingshemmedes interesser som fornærmet i sedelighetssaker langt på vei vil være tilstrekkelig ivaretatt gjennom bistandsadvokatordningen hvis retten til bistandsadvokat utvides til også å gjelde overtredelse av strl § 212.
Også blant dem som i prinsippet støtter forslaget, pekes det på ulemper ved å knytte adgangen til å bruke dommeravhør til kriteriet psykisk utviklingshemming:
Sosialdepartementet mener det er ønskelig å finne frem til annet og mer presist begrep, men at begrepet må brukes inntil det har skjedd. Det må være påtalemyndighetens/domstolens sak – ut fra en sakkyndig vurdering – å ta stilling til om vedkommende er psykisk utviklingshemmet.
Helsedirektoratet peker på at det kan være ønskelig at også andre enn vitner med psykisk utviklingshemming avhøres utenfor rettsmøtet. Begrepet psykisk utviklingshemmet omfatter ikke personer som har intelligenssvikt og medfølgende funksjonsvansker som følge av skade eller sykdom etter at personen har oppnådd et normalt voksent funksjonsnivå. Helsedirektoratet anbefaler derfor å buke kriteriet « vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt ».
Kriteriet mental alder lavere enn 14 år anses hensiktsmessig av Riksadvokaten, og Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk Forening. De fleste høringsinstansene mener imidlertid at kriteriet ikke bør brukes som veiledning for når dommeravhør bør brukes overfor psykisk utviklingshemmede.
Sosialdepartementet mener kriteriet gir inntrykk av et faglig presisjonsnivå som det ikke er dekning for. Det må bero på et konkret skjønn – ut fra hensynet til vitnet og/eller rettssikkerheten – om dommeravhør skal benyttes eller ikke.
Den Norske Advokatforening mener av samme grunn at spørsmålet om det skal foretas ordinært avhør i retten eller dommeravhør, bør rette seg etter om det vil være rimelige muligheter for å kommunisere verbalt med vitnet i retten. Foreningen peker også på at hensyn som er påberopt for 14-årsgrensen for barn, for eksempel sjenanse, bluferdighet og lignende, ikke nødvendigvis vil ha samme tyngde i forhold til en voksen psykisk utviklingshemmet person, selv om vedkommendes mentale alder er under 14 år.
Fellesorganisasjonen for Barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) mener det kan gi en negativ signaleffekt å trekke paralleller mellom barns alder og det å ha en psykisk utviklingshemming. Fremgangsmåten for vitneavhør av psykisk utviklingshemmede må vurderes ut fra det totale funksjonsnivået til den enkelte person med psykisk utviklinghemming. Det må legges særlig vekt på språkforståelse og evne til verbal kommunikasjon.
Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede peker på at bruk av kriteriet med nødvendighet vil føre til at det må foretas konkrete vurderinger av den psykisk utviklingshemmedes evnenivå. Etter NFPUs mening er dette uheldig. Begrepet mentalt evnenivå er uklart. Et slikt kriterium er også uheldig fordi det vil representere en urimelig belastning å bli utsatt for en « evnemessig vurdering » i tillegg til et eventuelt seksuelt overgrep. I stedet bør man eventuelt bygge på en konkret vurdering av om det er ønskelig med dommeravhør av hensyn til en utviklingshemmet.
Norsk Psykologforening uttaler
« Et slikt kriterium vil åpenbart være enkelt å administrere gjennom standardiserte evnetestopptak. Foreningen vil imidlertid advare mot en for absolutt bruk av mental alder. Stipulering av mental alder kan ikke sies å være en direkte sammenligning av personens mentale kapasitet med gjennomsnittet for befolkningen på et gitt alderstrinn. … Bruk av mental alder som et prosedyrisk beslutningskriterium kan forstås som at mennesker dermed bør behandles som barn i rettsapparatet. Dette vil være et galt signal om rettsapparatets syn på psykisk utviklingshemming. Norsk Psykologforening ser det som mer hensiktsmessig at det foretas en sakkyndig vurdering av vitnets forutsetninger for å bli behandlet med de normale prosedyrer i bevisopptak når vitnets evnenivå tilfredsstiller grensen for betegnelsen psykisk utviklingshemmet på ICD-9 (pr. idag: IQ-70). »