4 Merknader til endringene i straffeprosessloven
Til § 28 første ledd:
, lov-1981-05-22-25-§28 (Strpl)
Det vises til kapittel V punkt 3. Endringen innebærer at det ikke lenger er et vilkår at fornærmede skal ha rettslig interesse for at han eller hun skal kunne kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en straffesak som retten har avsluttet behandlingen av.
Til § 107a første ledd første punktum
, lov-1981-05-22-25-§107a (Strpl)
Det vises til kapittel IX punkt 2. Utvidelsen gir ofre for overtredelse av strl §§ 197, 198, 199, 207, 209 og 212 annet ledd annet og tredje punktum den samme rett til bistandsadvokat som ofre for overtredelse av §§ 192-196 har i dag.
Til § 107 a første ledd annet punktum
Det vises til kapittel IX punkt 2. Bestemmelsen gir domstolene adgang til å oppnevne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av en straffbar handling får betydelig skade på legeme eller helbred. I strl § 9 er det fastsatt hva som anses for betydelig skade på legeme eller helbred.
Det er fornærmede selv som må ta initiativ til å få oppnevnt advokat. Begjæring om dette må innleveres til retten, jf § 107 b.
Hvorvidt fornærmede faktisk vil bli påført betydelig skade på legeme eller helbred, er ofte uklart på det tidspunktet det kan være aktuelt å oppnevne bistandsadvokat. Det må derfor være nok at det er grunn til å tro at slik skade vil inntreffe. Retten bør normalt kreve at det legges fram dokumentasjon, f.eks en legeerklæring, om utsiktene når det gjelder fornærmedes helsetilstand.
Retten forutsettes å skulle foreta en selvstendig vurdering av om det er behov for advokat. Departementet antar at det som hovedregel vil være behov for advokat der fornærmede er påført betydelig skade. I slike tilfeller vil fornærmede blant annet ofte ha et komplisert erstatningskrav.
Dersom fornærmede er død, vil retten kunne oppnevne advokat for å ivareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste etter bestemmelsen i § 107 b fjerde ledd. Det er et vilkår at det dreier seg om « særlige tilfelle ». Der fornærmedes død skyldes forbrytelsen, vil det f.eks kunne være aktuelt i de tilfellene hvor forhold ved fornærmede selv må antas å ville spille en viktig rolle under rettssaken. Der det f.eks blir påberopt nødverge eller den straffbare handlingen blir forklart med overgrep eller andre handlinger fra offerets side, vil dette kunne være aktuelt. Der offeret ikke har hatt noen tilsvarende tilknytning til gjerningsmannen tidligere, vil det sjelden være behov for å oppnevne bistandsadvokat.
Til § 222a:
, lov-1981-05-22-25-§222a (Strpl)
Det vises til kapittel X punkt 3. Bestemmelsen gir påtalemyndigheten en generell adgang til å ilegge forbud mot at en person oppholder seg på et bestemt sted eller besøker, forfølger eller på annet vis kontakter en annen. Bestemmelsen er av praktiske grunner plassert i straffeprosessloven. Et forbud som nevnt har imidlertid ikke, som de andre straffeprosessuelle tvangsmidler, noen nødvendig tilknytning til en sak om etterforskning eller forfølgning av straffbare forhold.
Bestemmelsen skal beskytte konkrete privatpersoner. Den hjemler ikke forbud mot å å oppholde seg på et sted hvor det er den alminnelige ro og orden som forstyrres. Den kan f.eks ikke brukes for å hindre en notorisk bråkmaker i å oppholde seg i sentrum av en by. Dersom vedkommende gjentatte ganger trakasserer en bestemt person, kan han imidlertid forbys å oppsøke denne personen.
Til § 229 annet ledd:
, lov-1981-05-22-25-§229 (Strpl)
Det vises til kapittel IV punkt 4. Plikten til å varsle fornærmede gjelder også der påtale er betinget enten av fornærmedes begjæring eller av at allmenne hensyn tilsier påtale, « enten-eller-sakene ». jf Innstilling om rettergangsmåten i straffesaker fra Straffeprosesslovkomiteen avgitt 1969 side 270 høyre spalte.
Til § 234 annet ledd nytt annet punktum:
, lov-1981-05-22-25-§234 (Strpl)
Det vises til kapittel VII punkt 4, og til merknadene til § 239 første ledd første punktum nedenfor. Når politiet skal avhøre et vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt, må det vurdere om hensynet til vedkommende vitne, og/eller til rettssikkerheten tilsier at vitnet bør avhøres etter reglene i § 239. Departementet understreker at man ikke automatisk skal bruke den avhørsformen som er omhandlet i § 239 i disse tilfellene.
Til § 239 første ledd første punktum:
, lov-1981-05-22-25-§239 (Strpl)
Det vises til kapittel VII punkt 4. Endringen gir hjemmel for å foreta avhør av et psykisk utviklingshemmet vitne eller et vitne med tilsvarende funksjonssvikt i en sedelighetssak etter de samme regler som gjelder for avhør av barn under 14 år. Dommeren må vurdere i det enkelte tilfellet om hensynet til vitnet og/eller til rettssikkerheten tilsier at denne fremgangsmåten brukes. Departementet understreker at man ikke automatisk skal bruke avhørsformen i § 239 i disse tilfellene. Dette må vurderes konkret. Det bør ved vurderingen legges vekt på vitnets funksjonsnivå, språkforståelse og evne til verbal kommunikasjon.
Til § 239 første ledd annet punktum:
Det vises til kapittel VII punkt 2. Hovedregelen blir nå at dommeren skal tilkalle en særlig skikket person til å bistå ved eller foreta avhøret. En særlig skikket person bør spesielt ha kjennskap til barns tale- og væremåte. Det må vurderes ut fra forholdene på det enkelte sted og i den enkelte sak hvilken formell kvalifikasjon den som skal tilkalles, skal ha.
Til § 239 første ledd nytt siste punktum:
Det vises til kapittel VII punkt 3. Endringen innebærer at forsvareren kan gis anledning til å overvære avhøret når det er mulig, og ikke hensynet til vitnet eller formålet med forklaringen taler mot det. Dette er i hovedsak en lovfesting av dagens praksis. Det er en forutsetning at forsvareren ikke kommer i kontakt med barnet, og at spørsmål forsvareren ønsker stilt, stilles av avhørspersonen etter at avhøret forøvrig er avsluttet. Fornærmedes advokat bør få anledning til å uttale seg om hvorvidt hensynet til barnet taler mot at forsvareren gis anledning til å være til stede. Nærmere regler om forsvarerens tilstedeværelse under avhøret vil bli gitt i forskrift i medhold av § 239 tredje ledd.
Til § 239 annet ledd:
Endringen i § 239 første ledd første punktum åpner for bruk av dommeravhør i en sedelighetssak der vitnet er psykisk utviklingshemmet eller har en tilsvarende funksjonssvikt. Dette følges opp med en endring av annet ledd slik at det bli adgang til å bruke dommeravhør av et vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt også i andre saker når hensynet til vitnet taler for det.
Til § 245 første ledd:
, lov-1981-05-22-25-§245 (Strpl)
Det vises til kapittel VI punkt 2. Etter dagens ordning er det bare hensynet til sakens belysning som er relevant ved avgjørelsen av om siktede, eller andre, skal forlate rettssalen under fornærmedes forklaring. Etter forslaget skal også hensynet til fornærmede – den belastningen forklaringen er for ham eller henne – være relevant. Det kreves at særlige grunner gjør at hensynet til fornærmede tilsier at siktede, eller en annen, forlater salen. Slike særlige grunner kan være fornærmedes tilknytning til gjerningsmannen, fornærmedes alder, overgrepets art eller fornærmedes psykiske situasjon. Det må bero på rettens skjønn om hensynet til fornærmede er tilstrekkelig sterkt til å motivere et slikt pålegg. Det kan ikke være tilstrekkelig at fornærmede ønsker å avgi forklaring uten at siktede er til stede, og det må fortsatt kreves mer enn at fornærmede føler ubehag.
Til § 264a nytt første ledd
, lov-1981-05-22-25-§264a (Strpl)
Det vises til kapittel IV punkt 2. Hovedregelen blir etter endringen at påtalemyndigheten har ansvar for at fornærmede underrettes om at det er tatt ut tiltale i saken. I en del saker om formuesforbrytelser og -forseelser skal underretning likevel bare gis når fornærmede har begjært det. Begrunnelsen for unntaket er at fornærmedes behov for og ønske om informasjon anses å være mindre f.eks i saker om serieforbrytelser som hytteinnbrudd, brukstyveri av motorvogn mv enn i saker om integritetskrenkelser. Rettstekniske hensyn tilsier at unntaket knyttes til særlige kapitler i straffeloven. Begrensningen gjelder plikten til uoppfordret å underrette fornærmede. Den innebærer ikke noe forbud mot å underrette fornærmede der det finnes ønskelig.
Til § 264 a nytt annet ledd:
Det vises til kapittel V punkt 2. Etter bestemmelsen vil fornærmede kunne kreve innsyn i tiltalebeslutningen, bevisoppgaver og sakens andre dokumenter, også etter at tiltalebeslutning er utferdiget. Innsyn skal nektes der det er fare for at innsyn vil kunne svekke bevisverdien av fornærmedes vitneutsagn under hovedforhandlingen. Innsyn skal også nektes der det vil være til skade eller fare for en tredjeperson, og for dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat, jf henvisningen til § 242 første ledd siste punktum.
Til § 264 a nytt tredje ledd:
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 264 a. På grunn av utvidelsen av bistandsadvokatordningen er ordlyden endret for å gjøre det klart at regelen gjelder i alle saker hvor det oppnevnt bistandsadvokat i medhold av § 107 a.
Til § 284 første ledd:
, lov-1981-05-22-25-§284 (Strpl)
Det vises til kapittel VI punkt 2, og til merknadene til § 245 første ledd over.
Til § 298 første ledd nytt annet punktum:
, lov-1981-05-22-25-§298 (Strpl)
Det vises til kapittel VII punkt 4, og til merknadene til strpl § 239 første ledd første punktum ovenfor. Der vitnet er psykisk utviklingshemmet eller har en tilvarende funksjonssvikt, må dommeren ta stilling til om vitnet skal innkalles til hovedforhandlingen, jf § 296 første ledd, eller om hensynet til vitnet selv og/eller tiltaltes rettssikkerhet tilsier at opplesning eller opptak av en forklaring gitt i dommeravhør skal tre i stedet for personlig avhør. Ved vurderingen bør det tas hensyn til vitnets funksjonsnivå, språkforståelse og evne til verbal kommunikasjon.
Til § 298 annet ledd:
Endringen er først og fremst av redaksjonell art. Dessuten omfattes heretter også vitner med psykisk utviklingshemming eller en tilsvarende funksjonssvikt av bestemmelsen. Bestemmelsen fastsetter at fremgangsmåten som er omtalt i paragrafens første ledd også skal kunne brukes i saker om andre straffbare forhold enn sedelighetssaker, der hensynet til barnet eller vitnet med psykisk utviklingshemming eller en tilsvarende funksjonssvikt taler for det.
Til § 427 annet ledd nytt annet punktum
, lov-1981-05-22-25-§427 (Strpl)
Det vises til de alminnelige merknadene i kapittel IV punkt 3. Endringen innebærer at den umiddelbart skadelidende skal ha melding av påtalemyndigheten straks denne har truffet beslutning om å nekte å fremme skadelidtes krav i straffesaken etter § 427 annet ledd første punktum. Dette medfører blant annet at fornærmede som har begjært fremmet krav om erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning), jf skadeserstatningsloven § 3-5, skal underrettes dersom påtalemyndigheten unntaksvis finner å måtte nekte å ta med kravet i straffesaken. Meldingen vil gjøre det mulig å klage avgjørelsen inn for overordnet påtalemyndighet uten tidstap eller vurdere å fremme kravet selv etter strpl § 428.
Til ikrafttredelsesbestemmelsen:
Loven forutsetter enkelte konsekvensendringer i påtaleinstruksen og i forskriften om framgangsmåten ved dommeravhør utenfor rettsmøte. For at ikke regelsettene skal være i utakt, foreslås det at loven settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og at reglene kan settes i kraft til ulik tid. Det er imidlertid forutsetningen at endringene skal tre i kraft raskt.
Justis- og politidepartementet tilrår:
At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon om lov om endringer i straffeprosessloven mv (styrking av kriminalitetsofres stilling).
Vi HARALD, Norges Konge, gjør vitterlig:
Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven mv (styrking av kriminalitetsofres stilling).
Tilråding fra Justis- og politidepartementet ligger ved i avtrykk.