I Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen fremmer Justisdepartementet forslag til endringer i straffeprosessloven, straffeloven, domstolloven og skadeserstatningsloven.
Formålet med forslagene er å styrke stillingen til kriminalitetsofre. Proposisjonen er en oppfølging av utredningen fra Offerutvalget, NOU 1992:16. Offerutvalget ble nedsatt av Justisdepartementet i 1988, som et ledd i departementets arbeid for å styrke kriminalitetsofres stilling.
Offerets krav på informasjon bør etter departementets syn styrkes. Det fremmes forslag om at fornærmede skal gis underretning om at det er reist tiltale, og om at fornærmede har rett til å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen. Ofre for visse vinningsforbrytelser skal imidlertid bare gis slik informasjon på begjæring. Det foreslås også at når den umiddelbart skadelidende ved en straffbar handling har begjært at påtalemyndigheten skal fremme hans eller hennes borgerlige rettskrav i straffesaken, skal vedkommende straks underrettes om en beslutning om ikke å fremme kravet. Endelig foreslås det at påtalemyndigheten skal opplyse en fornærmet om at det er begått en straffbar handling som han eller hun antas ikke å kjenne til, når begjæring fra fornærmede er nødvendig for påtale.
Fornærmedes rett til innsyn i sakens dokumenter foreslås økt. Dette gjøres dels ved at fornærmede gis en tilsvarende rett til innsyn etter at tiltale er tatt ut som under etterforskningen, og dels ved at det ikke lenger stilles krav om rettslig interesse for å få utskrift av dokumenter i en avsluttet straffesak når kravet fremsettes av fornærmede.
Hensynet til den belastning en rettssak kan være for fornærmede, bør tillegges økt vekt. Det foreslås derfor innført en adgang til å beslutte at tiltalte skal forlate salen under fornærmedes forklaring når særlige grunner gjør at hensynet til fornærmede tilsier det. Det foreslås også at det i loven uttrykkelig nevnes at retten skal kunne beslutte lukkede dører og/eller referatforbud av hensyn til fornærmedes ettermæle.
For å gjøre dommeravhør av barn i sedelighetssaker bedre, foreslås det fastsatt i loven at dommeren som hovedregel skal tilkalle en særlig skikket person til å foreta avhøret under dommerens kontroll, eller bistå dommeren under avhøret. Det foreslås lovfestet at forsvareren kan gis anledning til å overvære avhøret når det er mulig og ikke hensynet til vitnet (barnet) eller formålet med forklaringen taler mot det. Det foreslås dessuten at reglene om dommeravhør også skal kunne brukes når offeret i en sedelighetssak er psykisk utviklingshemmet eller har en tilsvarende funksjonssvikt.
Kriminalitetsofres erstatningsrettslige stilling søkes styrket ved et forslag om å utvide adgangen til å pålegge gjerningsmannen å betale erstatning (oppreisning) til offeret for skade av ikke-økonomisk art. Det foreslås også å likestille en avdøds samboer med en avdøds ektefelle når det gjelder mulighet til å få tilkjent oppreisning ved noens død. Videre foreslås det en presisering i og utvidelse av straffelovens regel om at retten skal sette betaling av erstatning som vilkår for å idømme betinget straff.
Det foreslås at bistandsadvokatordningen utvides. Ofre for de fleste former for sedelighetsforbrytelser vil få rett til bistandsadvokat.
Side 6
Retten skal også kunne oppnevne bistandsadvokat hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av en straffbar handling får betydelig skade på legeme eller helbred, og det anses å være behov for advokat.
Straffelovens bestemmelse om adgang til å ilegge forbud mot å oppholde seg et bestemt sted som en tilleggsstraff, foreslås modernisert og noe utvidet. Etter forslaget skal det være adgang til å ilegge slikt forbud når en straffbar handling viser at lovbryterens opphold i bestemte områder kan være til særlig fare eller plage for andre. Det foreslås også en hjemmel for påtalemyndigheten til å ilegge forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Et slikt forbud skal kunne nedlegges selv om det ikke skjer som ledd i forfølgelsen av en straffbar handling. Formålet med forslaget er å beskytte ofre som opplever å bli trakassert og forfulgt av en person, f.eks av en tidligere ektefelle eller samboer.
Totalt antas reformene å koste ca kr 9,7 millioner årlig.